Musikkterapi i palliativ omsorg

Victoria Kammin og Julie Russel (Eds.) Music therapy in childrens palliative care. Collaborative family and practitioner voices. Routledge.

Boka er en samling artikler som viser samarbeid mellom musikkterapeuter og pårørende i omsorgen for barn og unge under palliativ pleie. Gjennom ni kapitler får vi nærgående skildringer av et ytterst sårbart musikkterapeutisk arbeid med barn som er utsatt for en altfor tidlig død. Som det framgår at tittelen på boka, er kapitlene samskrevet av musikkterapeuter og pårørende. Slik får vi lære både om hvordan musikkterapeuten møter barnet, reflekterer, planlegger, organiserer og samarbeider med pårørende. Samtidig får vi fortellingene fra de pårørendes side – hvordan de opplever møtet med musikkterapeuten, samarbeidet, og ikke minst hvordan de beskriver barnas erfaringer med musikken.

Metodisk kreativitet og erfaringskompetanse

Dette er et arbeid som krever stor kreativitet og musikalsk kompetanse. Særlig kommer verdien av sangskriving tydelig fram. Utgangspunktet kan være barnas favorittsanger som blir gitt nye tekster. Eller foreldre og barn bidrar med tekst som musikkterapeuten tonsetter. Opptak av lyd og bilde blir en musikalsk arv etter at barna er borte. Favorittsanger og video-opptak fra musikkterapien oppleves som en form for kommunikasjon med barnet også etter at det er borte.

Dette er en bok som klart bygger på og viser betydningen av erfaringskompetanse. Denne kompetanse er det ikke minst de pårørende som utvikler og som de gjennom boka ønsker å formidle videre til andre foreldre og pårørende. Skildringene og særlig de pårørendes bekreftelse av musikkterapiens betydning, synes å trumfe rigide evidensbaserte krav til praksisen. Den utrolige takknemligheten som kommer fram i kapitlene vitner om hvor viktig musikkterapi kan være for denne gruppen av barn og unge.  Samtidig ser vi at noe av fokus for arbeidet også ligger på barnas foreldre, som i lange og vanskelige perioder har behov for emosjonell støtte og hjelp til å bære smerten ved å kunne miste et barn.

Emosjonelt krevende

Det er flere viktige temaer som tas opp. Ikke minst diskuteres utfordringene musikkterapeutene har med å prosessere egne følelser som dukker opp i et så emosjonelt krevende arbeid. Andre temaer som dukker opp, er språket man bruker, om vanskelige avveininger i forhold til å bruke direkte tale om død.

Dette er et praksisfelt også norske musikkterapeuter i pediatrien møter. Alle som arbeider med alvorlige syke barn og unge kommer i berøring med brukere med behov for palliativ pleie. Noen har også begynt å arbeide spesielt med palliativ musikkterapi i pediatrien. Jeg ser at Monika Overås «scoping review» dukker opp i litteraturhenvisningene, og at vi også kan bidra til denne praksiarenaen.

Alle har selvsagt mye å lære av denne lesningen. Men det er også en tekst som berører. Det er tungt å lese om hvor store utfordringer mange foreldre opplever til daglig. Det er oppløftende å lese at vi her har et arbeid hvor musikkterapien og musikkterapeuten virkelig blir satt pris på.