Lars Ole Bonde (2024). Musik & Sundhed. Om sang, spil, bevægelse og musiklytning i nyt perspektiv. clemmerdu
En allsidig musikkforsker
En ny dansk bokserie tematiserer og populariserer en rekke sammenhenger hvor musikken inngår – som Musik og nasjonalitet, Musikk og gåsehud, Musikk og alder.... I denne serien Musik &... har nå Lars Ole Bonde hentet fram kunnskap og forskning fra musikk- og helsefeltet, godt formidlet i et enkelt språk til den store allmennheten, som det heter. Bonde skulle være godt kjent for norske musikkterapeuter og musikkforskere. Han er professor emeritus fra Aalborg universitet, og som tidligere professor II ved Norges musikkhøgskole gjennom mange år har han bidratt sterkt til forskningen ved forskningssenteret CREMAH. Det må tilføres at Bonde hører med til de mest allsidige av Nordiske musikkforskere med sin bakgrunn fra operaformidling, biografier over danske komponister, som musikkritiker, GIM-terapeut og musikkterapiforsker.
Sentrale temaer
Boka har kapitler om musikk og helse generelt, om sang og helse, musikklytting, musikk og bevegelse, musikk og arketyper, samt musikk og identitet. Bonde gir også en oversikt over forskning på feltet, og har opprettet en ressursside på nett som gir utfyllende kunnskap www.MUSIKog.dk
I det første kapittelet skisserer Bonde feltene musikkterapi, musikkmedisin, musikk i miljøarbeid, samfunnsmusikkterapi og musikk i folkehelsearbeidet. Fra musikkmedisinen blir vi kjent med bruken av spillelister ved danske sykehus, som den spesialkomponerte musikken til komponisten Niels Eje i samlingen MusiCures, og appen Musikstjernen som anvendes blant annet på Musikkterapiklinikken ved Aalborg universitetshospital. Her har musikkterapeutene utviklet forskjellige spillelister for brukerne i det psykiske helsefeltet som kan ha behov for avledning, beroligelse og bekreftelse. Musikstjernen finnes på en iPad og er innebygget i veggene på rommene på sykehuset både i Aalborg og ved andre (også somatiske) sykehus. Med dette ønsker man å tilby brukerne en personlig kuratert spilleliste.
Musikk og folkehelse
Her skal også trekkes fram den store danske folkehelseundersøkelsen fra 2013, hvor Bonde implementerte en rekke spørsmål om danskenes musikkbruk. I denne årlige undersøkelsen, hvor 15 000 dansker svarer generelt på spørsmålet «Hvordan Har Du Det?», kunne de nå svare på spørsmålet «Hva bruker du musikk til?» Og slik ser vi at dansker bruker musikk til å slappe av med (60%), regulere stemning (50%), få energi (40%), forbedre konsentrasjon (20%), uttrykke følelser (20%), bli klokere (10%) – eller til ikke noe spesielt (20%).
Da man undersøkte mer spesifikt sammenhengen mellom opplevd helse og deltakelse i musikkaktiviteter, viste det seg at amatørmusikere hadde en signifikant bedre helseprofil enn profesjonelle musikere – selv om sistnevnte gruppe rapporterte at helsen var god eller virkelig god. Dette i kontrast til nyere engelske og danske undersøkelser, hvor profesjonelle musikere i stor grad mistrives. Dette gjelder særlig yngre musikere og ikke minst kvinner, når man sammenlikner svarene deres med den gjennomsnittlig voksne danske.
Folkeundersøkelser i Danmark og Norge har vist at det å delta som publikum, på konserter, teater eller museer kan være forbundet med lengre levetid, færre dødsfall på grunn av hjerte- og karsykdommer, samt lavere forekomst av depresjon.
Kultur på resept
Fire danske byer fikk i 2017 statlige midler til å gjennomføre en rekke prosjekter med fellestittelen Kultur på resept. I Aalborg het innsatsen Kulturvitaminer. Resultatene fra prosjekt var så gode at kommunen gjorde innsatsen permanent, og opprettet samtidig et tverrfaglig Nordjysk Center for Kultur og Sundhed (NOCKS). (Se https://www.kommunikation.aau.dk/forskning/forskningsgrupper/forskningsgruppen-musikterapi/nocks)
Andre prosjekter Bonde viser til er SANS (Dans med en Sang), hvor nå over 100 instruktører tilbyr dans og sang i mange forskjellige lokale foreninger. (https://www.dgi.dk/dans-og-musik/dans-og-musik/dansestilarter/sans)
Sang og helse
Et annet prosjekt Bonde selv er engasjert i, er det pågående danske Alle kan synge - prosjektet som retter seg mot fellessang (samsang) i skolen. Nå er det forsket mye på helseeffekter av sang i kor eller som samsang, og Bonde gir en oversikt over hva vi nå vet. Generelt viser forskning at gjennom sangen knytter vi oss til hverandre, fra fødsel til død, vi regulerer stemninger og kommuniserer på tvers av alder, kjønn, sosial status og helsetilstand. Sang finnes i alle kulturer og skaper forbindelseslinjer innenfor egen kultur og på tvers av kulturer. Sangen virker direkte inn på vår fysiske helse – pust og hjerterytme, grov- og finmotorisk kontroll over stemme og pust, samt at områder av hjerne forbindes og påvirker ulike eksekutive funksjoner. Alt i alt forbedrer sangen vår individuelle livskvalitet, vår vitalitet, våre følelser og ved at sosiale relasjoner påvirkes positivt. Og ikke minst kan vi gjennom sangen skape et inkluderende sosialt fellesskap.
Alle kan synge
Et sangprosjekt med forebyggende målsettinger ble utviklet i den danske kommunen Albertslund mellom 2018 og 2022 og er nå i ferd med å spre seg til en rekke danske kommuner. Prosjektet vil bøte på hvordan musikkundervisningen i danske skoler lider under mangel på kvalifiserte lærere, og at lærere som utdannes ikke er kvalifiserte til å lede skolens fellessang. Situasjonen er altså den samme som i Norge, ifølge hjemlig forskning. Med prosjektet «Alle kan synge» vil man gjøre noe med dette, ikke minst fordi mange danske barn og unge, på samme måte som norske, opplever problemer med psykisk helse, manglende trivsel på skolen, utenforskap og mobbing.
«Alle kan synge»-konseptet (AKS) bygger på en premiss om at alle skal føle seg trygge i fellessangen. Trygghet og trivsel er det beste og mest naturlige utgangspunktet for korsang, uansett om det handler om elitekor eller samsang i klasserommet. AKS blir tilrettelagt som et helsefremmende tilbud til alle elever i de første fire trinnene i grunnskolen. Alle elevene får tilbud om to ekstra timer «klassekor», ikke som erstatning for musikkundervisningen, men som et tillegg. Dette skal medvirke til at barna inngår i et trygt klassefellesskap hvor skoleglede, elevenes sosiale relasjoner og mentale sunnhet styrkes fra første dag.
Samarbeid, musikalsk disiplin og framføring
Arbeidet med klassekoret er lagt opp etter noen faste prinsipper. Dette handler om «co-teaching», dvs at klasselærer samarbeider tett med korlederen. Til hver time får elevene tildelt en ny «kor-makker». Disse samarbeider i kortimene og på den måten utvikler elevene sosiale relasjoner med hverandre. Disiplinen holdes gjennom musikalske midler, slik at timene alltid starter og slutter rolig. Det er samtidig en rekke performative elementer i opplegget. Klassene opptrer for hverandre, i morgensamlinger og ved konserter utvikler de kompetanse i oppmerksomt nærvær. Sangrepertoaret utvikles i samarbeid mellom lærer og korleder og består av tradisjonelle barnesanger og pedagogiske sanger som trafikksanger, eller matematikksanger o.l. Modellen skulle la seg enkelt overføre til norske skoler. Men også her hjemme mangler vi ressurser, noe som bare kan endres ved å satse mer på musikkfaget i lærerutdanninga.
Musikklytting og emosjonell regulering
Når det er snakk om musikk og helse, vil mange umiddelbart tenke på hvordan det å lytte til musikk virker inn på oss. Dette vier også Bonde et fyldig kapittel til, og viser til hvordan vi kan regulere følelser, energier og stemninger gjennom musikklytting. Forskning viser da også at vi bruker musikk ikke bare med estetisk målsetting, men også som underholdning, for å gi oss energi eller vekke følelser i oss. Musikklyttingen kan avlede oppmerksomheten bort fra negative følelser, uttrykke og kanalisere følelser, bearbeide og revurdere følelsesmessige bekymringer og brukes til å trøste oss selv med.
Vi får en gjennomgang av Patrik Juslins BRECVEMA-teori som beskriver hvordan det kan være mulig at musikk utløser følelser i oss. Med sin bakgrunn fra musikkvitenskapen er Bonde særlig opptatt av å forstå hvilke krefter som ligger i musikken selv til å virke inn på våre opplevelser. Han har vært med på å modifisere og oppdatere det såkalte «Stemningshjulet» som den amerikanske forskeren Kate Hevner utviklet for snart hundre år siden, og som er blitt et nyttig redskap for å kategorisere musikalske stemninger. Som GIM-terapeut, har Bonde også i samarbeid med sin svenske kollega Margaretha Wärja utviklet en måte å kategorisere musikk på, som støttende, blandet eller med utfordrende intensitetsprofil. Dette har blitt et redskap når vi skal velge musikk i terapien for å skape en trygg situasjon eller for å utfordre lytterne.
Bonde hører med til de første GIM-terapeutene i Norden, og vi er mange som har brukt ham som terapeut i utdannelsen vår. Han gir en framstillingen av Helen Bonnys form for musikkpsykoterapi, og spiller inn sin teori om musikk som metaforprodusent når lyttingen frambringer bilder, tanker, assosiasjoner og kroppsfornemmelser i oss. Igjen går han dypt inn i selve det musikalske materialet og viser til den amerikanske musikkterapeuten Kenneth Bruscias bidrag til hvordan ulike elementer i musikken kan danne grunnlaget for bestemte metaforer.
Fra musikk og bevegelse til eksistensiell helse
Bonde formidler også betydningen av musikk og bevegelse for helse og velvære. Foruten det tidligere omtalte prosjektet SANS, vises til hvordan danske «lungekor», altså kor for mennesker med KOLS eller andre sykdommer i luftveiene kan forbedre lungekapasitet og opptak av surstoff. Mennesker som lider av Parkinsons sykdom kan få hjelp av musikk til å forbedre sin gangfunksjon. Det finnes også tilbud om dans for Parkinsonspasienter for å forbedre motorikk, balanse, kroppskontroll og koordinasjon, såkalt «Parkinson Ballroom Fitness» (se YouTube-videoen https://www.youtube.com/watch?v=LtEW1q5iuCw)
Eller det vises til «Erindringsdans» som er utviklet av den danske Alzheimerforeningen (se https://www.alzheimer.dk/aktiviteter/erindringsdans/
Alt i alt viser Bonde at det er en tett sammenheng mellom musikk og helse, at vi har teorier og forskning som bekrefter hvordan musikk kan styrke vår mestringsopplevelse, våre kompetanser, relasjoner, vår livsmening – eller hva vi kaller eksistensiell helse.
Musikalske arketyper?
Til slutt i boken slipper Bonde musikkforskeren løs og spekulerer om det finnes bestemte musikalske arketyper, det vil si universelle forhold i natur og menneskeliv, som kan gi en forklaring på hvorfor musikken virker så sterkt og mangesidig på oss. Han viser til noen grunnleggende tallforhold i musikken, slik Pythagoras var den første til å bemerke. Tallforhold lar seg spore i musikken både i harmonikk og taktkarter, i overtonerekka og i musikalske former, i instrumentgrupper og korsatser. Denne teorien eller musikkoppfatningen lar seg godt understøtte av eksempler fra Vestens musikkhistorie. Bonde utfordrer med dette en etnografisk og sosialkonstruktivistisk forståelse av hvordan musikalsk mening oppstår.
Dette dilemmaet synes Bonde å være seg bevisst når han videre viser til hvordan musikk og identitet henger sammen og er formet av sosiale og kulturelle betingelser. Han trekker inn Tia DeNoras forståelse av hvordan musikken kan tilby mening (affordanser), og at hvilke mening som oppstår er avhengig av hvordan vi aksepterer og bruker (approprierer) det meningsforslaget som kommer fra musikken.
Helt til slutt tegner Bonde et oversiktskart over helse musikk- og helsefeltet, basert på kvadrantteorien til den amerikanske filosofen Ken Wilber. Dette kartet gir en god oversikt over de mange aktiviteter og praksisformer hvori musikk inngår for å skape bedre helse.
Til slutt skal her bemerkes at selv om det handler om et for mange uoversiktlig felt med mange sammensatte teorier og praksiser, bør ingen la seg skremme av denne framstillingen som er framført i et imponerende enkelt og leselig språk.
Comments