Musikk og eksistensiell helse

Tatjana Schnell: The Psychology of Meaning in Life. Routledge 2021.

For musikkterapien vil spørsmålet om hvordan vi skal forstå «helse» være et sentralt grunnlagsproblem. Vi vet det er mange oppfatninger av helsebegrepet, noe jeg skal ligge her. Men at det finnes en form for «eksistensiell helse» er ikke minst viktig og relevant for mye av det arbeidet musikkterapeutene ivaretar. Vi har derfor behov for å utdype vår forståelse av hva en slik eksistensiell helse består i. Her er det ikke minst relevant å diskutere hvordan vi opplever meningen med livet.

Dimensjoner ved subjetivt opplevd helse

Når jeg beskriver musikk som et ‘kulturelt immunogen’, tenker jeg at det er fire såkalte «antigener» helsemusikkeringen kan tilby. Disse er 1) vitalitet/emosjonell regulering, 2) handlekraft, 3) tilhørighet, og 4) ikke minst meningsdimensjonen. Jeg har tenkt at denne dimensjonen handler om at musikk skaper meningsopplevelser, noen ganger transcendentale opplevelser som musikken gir tilgang til, eller øyeblikk av verdier som betyr mye for oss. Men samtidig er jeg klar over at også de andre tre områdene bidrar som kilder til et meningsfylt liv. Opplevelsen av vitalitet, vår evne til å styre våre egne handlinger, følelsen av tilhørighet vil bidra til større livsmening. Og ikke minst hvordan vi gjennom å bruke minner om musikkopplevelser til å forme en selvbiografi som skaper en fortelling om sammenheng i livet.

Et grundig og omfattende empirisk arbeid

Tatjana Schnell, professor i eksistensiell psykologi ved Menighetsfakultetet i Oslo, har oppsummert sin egen omfattende forskning i boka The Psychology of Meaning in Life. Samtidig refererer hun til et vell av empirisk forskning om hva folk opplever som meningen med livet, hvilke kilder som tilfører slik mening, hva som påvirker eller som bidrar til å styrke slik mening. Og så er det slik, merker vi oss: Det er ikke den lystopplevelsen som musikken kan gi oss som i første rekke skaper livsmening i eksistensiell forstand. Det er forskjell mellom en hedonistisk mening og den eudaimoniske meningen som krever investering og fordypning over tid.

Det som gjennom lesningen ble særlig framtredende for meg er sammenhengen mellom opplevd livsmening og helse. Som jeg skal beskrive etter hvert, er det overbevisende stor dokumentasjon av sammenhengen mellom opplevelse av mening i livet, senket stressnivå og motstand overfor sykdom. Det er her vi ser en åpning for å argumentere for at helsemusikkering som involverer de omtalte fire musikalske antigenene, og som fører til stressreduksjon, kan ha en stor helsegevinst. Og så åpner dette videre for å vise at musikk i seg selv har en eksistensiell verdi, være en kilde til resonans og livsmening som igjen motiverer for å ivareta livet.

Hva er livsmening?

Her er noen punkter. Livsmening er ikke noe som objektivt finnes der ute, men noe vi tillegger en gjenstand, en handling eller en hendelse av en person i en bestemt kontekst. Mening er noe vi må gjøre, skape. Det som gir mening for en person, kan være meningsløst for andre. Det som gir meg mening i dag, gir kanskje ikke den samme meningen i morgen.  Meningen har en dynamisk karakter, den er subjektiv og relasjonell.

Meningen i livet består av mange dimensjoner. Ikke minst bestemmes den av hvilken retning og med hvilken hensikt vi forfølger visse mål – og hvordan vi evaluerer livet som mer eller mindre meningsfullt. Schnell påpeker at en mangel på mening i livet ikke nødvendigvis betyr en krise. Dette i motsetning til Viktor Frankls eksistensielle psykologi, som tok utgangpunkt i at viljen til mening var en fundamental drift for alle mennesker. Forskning viser imidlertid at mange mennesker har et indifferent forhold til slike eksistensielle spørsmål. De lever sitt liv uten å bekymre seg for hva som skulle være meningen. Så blir det et spørsmål for oss andre om hva som er merverdien i å leve et liv som oppleves som meningsfylt?

Fire dimensjoner

Schnell opererer med fire dimensjoner ved opplevd livsmening. Nå skal det sies at det å leve et liv som oppleves verdt å leve, ikke nødvendigvis er noe vi bevisst tenker over. Den omfattende psykologiske forskningen til Schnell og andre viser at livsmening kan knyttes til vår evaluering av 1) opplevelsen av sammenheng i livet, 2) hvilken betydning vi opplever at våre handlinger har, 3) hvilke mål vi orienterer oss mot, og 4) vår opplevelse av tilhørighet i verden.

Det står ikke noe spesifikt om musikk eller kunstens betydning som kilder for livsmening.  Men det åpnes for muligheten for at musikk kan være en av de mange kilder til å oppleve mening i livet. La oss første se på de fire dimensjonene.

Sammenheng i livet

Det å oppleve sammenheng (coherence) og forståelighet (comprehensibility) handler om at det vi opplever, handlingene våre og målene vi setter oss gir mening. Målene og handlingene skal henge sammen og ikke være inkonsistente, men snarere komplementere og støtte hverandre. Når Schnell skriver om hvordan terapi kan bidra til å skape livsmening, er et av tiltakene å skrive sin livshistorie. Her kan det å skrive sin musikalske selvbiografi være en anledning for musikkterapien til å bidra. Lite er skrevet om verdien av musikalske selvbiografier, noe som har interessert meg siden jeg skrev om musikk og identitet. Jeg må helt til italiensk litteratur for å finne refleksjoner om verdien av musikalske selvbiografier (Disoteo, 2022; Branca, 2016).

Den italienske musikkforskeren Maurizio Disoteo skriver at formålet med et musikalsk minnearbeid ikke er å foreta en overflatisk gjenkalling av minner knyttet til musikkopplevelser og musikkpreferanser, men søke å forstå hvordan disse møtene med musikken har formet oss som personer. Han legger vekt på hvordan møte med andre mennesker, institusjoner og verdier som musikken har kontekstualisert, har vært med på å forme oss som mennesker. Jeg tenker at denne betoningen av verdier er viktig, noe vi kan synliggjøre ved å reflektere inn en større kontekst vi opplevde musikken innenfor.

Betydning

Hvilke konsekvenser atferden vår har vil påvirke opplevelsen av mening i livet. Hvis det vi gjør ikke betyr noe, at det er «meningsløst» og uten betydning, svekkes opplevelsen av mening.  Musikk har ikke like stor betydning for alle. I den ene enden av skalaen vet vi at noen mener at «livet er meningsløst uten musikk». For de som har investert masse tid i musikken, som fan med store samlinger av artistenes musikk, eller for musikere som har investert sin tid i musikalsk og sosialt samspill, vil fraværet av musikken få konsekvenser for livsmening. Mindre dramatisk blir det nok for alle som bruker musikken for å oppfylle noen hedonistiske mål, for å ha glede av og nyte musikken. Ikke noe galt i det, selvsagt.

Orientering

Denne kategorien dreier seg om ha en retning, en hensikt med livet. Utstyrt med et kompass forankret i livsmening gjør det enklere å forkaste muligheter som ikke er i overenstemmelse med personlige verdier og mål. Schnell viser til hvordan vi lever i et «multi-optional» samfunn. Med andre ord presenteres vi daglig overfor en rekke valgmuligheter med hensyn til hvilke interesser og verdier vi kan forfølge. Dette har relevans for alle som ønsker å fordype seg i musikken, for eksempel å lære et instrument. Dette vil kreve en rekke bortvalg. Du kan ikke kaste bort timevis på sosiale medier om du ønsker å beherske et musikkinstrument. Og igjen mener jeg det vil være en sammenheng mellom tid investert og mening som utbytte, altså den eudomaniske formen for lykke.

Tilhørighet

Dette punktet er for mange den viktigste kilden til å oppleve mening i livet. Tilhørighet forstås her i eksistensiell forstand, snarere enn som sosial tilhørighet. Nå har vi riktignok gode eksempler på hvordan musikk kan medvirke til å skape tilhørighet til sosiale og etniske grupper, til tradisjoner, lokalmiljø, foruten opplevelse av å høre til i en bestemt tidsepoke. Den eksistensielle dimensjonen berører en mer fundamental opplevelse av å «være hjemme i verden».

En eksistensiell psykoterapeut som Irvin Yalom snakker om «eksistensiell isolasjon», en fundamental tilstand som viser til en opplevelse av at bare jeg er ansvarlig for livet mitt og at jeg er alene om å utforme det.  Det er imidlertid ved å engasjere oss for familien, med venner og kollegaer, religion, natur m.m. at vi kan motvirke en slik isolasjon. Det er her vi kan bringe inn sosiologen Hartmut Rosas teori om «resonans» (Rosa, 2019). Vi opplever at musikk gir et gjensvar når vi investerer tid og engasjerer oss. Dette er en god illustrasjon på hvordan musikken kan bidra til å motvirke fremmedgjøring og eksistensiell isolasjon.

En hierarkisk modell for mening

Disse fire, mer overordnede kategorier, danner rammen for individuell søken etter mulige kilder for mening i livet. Schnell har utformet en pyramidal hierarkisk modell for mening. Øverst i pyramiden finner vi hva vi mener gjør livet meningsfylt. Under dette alle kildene til mening. Under her igjen ligger målene vi forfølger, deretter handlingene vi foretar oss og nederst våre persepsjoner, men ande ord hva vi er på utkikk etter.

Modellen kan illustrere hvordan det vi holder meningsfullt virker styrende på all aktivitet nedover i hierarkiet, hvilke mål vi forfølger, handlinger vi foretar oss og hva vi ser etter. Det vi sanser, og handlingene våre er meningsløse hvis de ikke har et bestemt formål. Målene vi forfølger oppleves som meningsfylte hvis de er konsistente med verdier som henger sammen med hva som gir oss mening.

Nivåene i denne pyramiden må henge sammen, de må vise vertikal integrasjon fra bunn til topp. På hvert nivå skal også aktivitetene være i overenstemmelse og ikke stå i motsetning til hverandre.  Hvis for eksempel målsettingene våre er konsistente, snakker vi om horisontal integrasjon.

En person kan for eksempel oppleve at musikk er en sterk kilde til opplevd livsmening.  Dette påvirker personens målsetting slik at hen beslutter å begynne i et kor, ta sangtimer og gå på konserter. Personen følger med på hva som skjer i musikklivet og hvilke artister som dukker opp, hvordan de synger og om sangstil og artistens verdier samsvarer med eget verdisyn. Dette er et eksempel på god vertikal integrasjon. Når vedkommende melder seg inn i koret, får hen samtidig nye venner og sosial kontakter. Dette samsvar med hvordan hen også setter verdien av sosialt medlemskap høyt. Slik skjer det også horisontale integrasjoner på forskjellige nivåer i hierarkiet.

Flere kilder til livsmening

Nå har Schnell gjennom sin forskning identifisert hele 26 kilder til å oppleve mening i livet. For eksempel er «generativitet» særlig viktig, aktiviteter som ikke har egeninteresse som mål. Det kan være å gjøre noe for andre, bidra til samfunnet, etterlate seg noe her i verden for ettertiden.  Andre kilder er religion, spiritualitet, sosiale forpliktelser, forhold til naturen, kunnskap om seg selv, helse, utfordringer osv.

Det viser seg at det er gunstig å ha flere kilder til livsmening, minst tre-fire. Du kan hente stor mening gjennom arbeidet, særlig om du føler at arbeidet er med på å gi omsorg overfor andre, at det er et element av å leve ut en sosial forpliktelse. Noen går hundre prosent opp i dette, kanskje slik at det blir den eneste kilden til livsmening. Venner, familie, forhold til natur og kunst osv. skyves i bakgrunnen. Livskriser kan oppstå når man baserer seg på en sterk verdi, kanskje så mye at der fører til selvoppofrelse, stress og utbrenthet. Har man ingen andre kilder å øse av, ligger livskrisen og opplevelsen av meningsløshet nær.

Bredde, balanse og dybde

Bredde oppnås altså ved å dyrke flere kilder, minst fire anbefales det. Til flere identiteter man har, til sterkere er man rustet til å oppleve en god livsmening. Men det er ikke bare antallet kilder som er viktig, også balansen imellom dem. Det viser seg at når en kilde er truet, kan andre veier til livsmening åpne seg og bli viktigere. Dybden i meningsopplevelsen er knyttet til opplevelsen av det å overskride sine individuelle behov, såkalt selvtranscendens.

Her lærer vi om en viktig revisjon Abraham Maslow gjorde etter at han hadde lansert sin berømte behovspyramide hvor selvrealisering tronet på toppen av hierarkiet. Nå skrev Maslow senere hvordan det var viktig overvinne egosentrisitet, egoisme og kretsingen om seg selv og åpne seg for en større virkelighet. Denne streben etter å overskride egen selvsentrering var også viktig for Viktor Frankle i hans eksistensielle logoterapi. Å glemme seg selv, tjene og elske andre er verdier som høres fremmed ut i dagens individualiserte samfunn.

Livsmening og helse

Schnell har viet et kapittel til «mening, helse og sykdom».  Her vises til en rekke sammenhenger mellom å oppleve mening i livet og helse, både psykisk og fysisk. Til mer meningsfylt en person opplever livet, til friskere er de, både mentalt og fysisk, skriver Schnell. De takler sykdom annerledes enn de med mindre livsmening, de lider mindre av sykdommen og symptomene er ikke så uttalte. Dette underbygges med en rekke forskningsstudier.

For å oppsummere: De med opplevd livsmening er mer optimistiske, de opplever seg selv som mer kompetente, med større selvbestemmelse og som bedre sosialt integrerte. De har lettere for å akseptere egne svakheter og feil fordi de har større omsorg for seg selv.  Ferdigheter knyttet til troen på egen mestringsevne (self-efficacy), resiliens og selvregulering er mer uttalt. De er flinkere til å aktivere, motivere og berolige seg selv og rette oppmerksomheten mot hvordan mestre feil. De har færre psykologiske problemer og tester viser negativ korrelasjon med nevrotisisme, depresjon, angst og alvorlighetsgrad av posttraumatiske stress.

Med hensyn til fysisk helse, viser også forskning at opplevd livsmening er en avgjørende faktor. Man har funnet moderate korrelasjoner mellom meningsfullhet og objektive helsemål på tilgangen på NK-celler (natural killer) og hjertefrekvens, foruten middels sammenheng mellom livsmening og subjektiv opplevd helse, alvorlighet av symptomer og oppfattet funksjonelle begrensninger. Store nasjonale studier bekrefter slike funn og viser samtidig at risiko for dødelighet er betydelig mindre for mennesker som opplever en stor grad av mening i livet.

Motiverer og modererer

Hvordan kan det ha seg at de å oppleve at livet har mening kan påvirke helsen? De er to faktorer som kan forklare dette. Opplever man mening i livet vil dette motivere til å ta vare på helsen. Hvordan livsmening motiverer ble også påvist av Aaron Antonovski i hans salotugene forskning. Han fant at opplevelsen av sammenheng i livet («sense of coherence») var bestemmende for evnen til en helsefremmende motstand overfor stress. Det å oppleve en slik sammenheng består av å oppleve livet som forståelig og forutsigbart (comprehensibility) og håndterbart. Det vil si at man har tilstrekkelig tillit til indre og ytre ressurser som kan sikre at vi motstår urimelige krav fra omverdenen.

For Antonovsky var også den tredje dimensjonen, meningsfullhet, den viktigste komponenten i denne opplevelse av sammenheng i livet. Dette igjen fordi den gir handlingene våre en opplevelse av betydning, og slik sett vil motivere for møte stress på en konstruktiv måte ved å ta ansvar for egen helse.

Når noe modererer, regulerer det forholdet mellom to eller flere variabler, skriver Schnell. Vi kan styrke eller svekke sammenhengen mellom variablene. Her viser forskning at opplevd livsmening virker som en buffer overfor opplevelsen av symptomer som kan følge sykdom. Dette kan skje ved opplevelsen av ettervirkninger av traumatiske opplevelser, følgevirkninger av kreftbehandling eller opplevelse av smerte etter en operasjon.

Denne modererende effekten forklares ved at personer med opplevd livsmening har større evne til å regulere stressnivået i kroppen. Når det er så sterke sammenhenger mellom opplevelsen av mening og styrket motstand overfor sykdom, forklares dette ved å vise til at mennesker med en sterk tro på meningen med livet opplever mindre stress. Stressteorien forteller oss at det som skjer med oss kan oppfattes som trusler, tap og utfordringer. Når vi oppfatter slike hendelser og opplevelser som ukontrollerbare, aktiveres gener som setter kroppen i en tilstand av forsvar som iverksetter betennelsesprosesser. Samtidig økes utskillelsen av stresshormonet cortisol.

Hvis vi imidlertid opplever å mestre stresset, kan de farlige inflammatoriske prosessene utebli. Forskning på biomarkører knyttet til immunsystemet, det kardiovaskulære systemet og det nevroendokrine systemet, viser at disse verdiene kan påvirkes positivt hos mennesker som opplever god mening med livet. Og motsatt, de som ikke opplever livet som meningsfullt, har dårlige mål på slike biomarkører. Dette avslører at man lever med et for høyt stressnivå, også kalt allostatisk stress. Helsekonsekvensene av å leve med en slik tilstand er omfattende.

Schnell går et skritt videre og peker på genforskning som viser at hvordan vi oppfatter stress kan reflekteres i genene våre. Subjektiv oppfatning av sosial stress regulerer opp systemiske betennelsesprosesser med påfølgende destruktive virkninger på helsen. Det finnes gener som skrus på og blir aktive under stress. De fremmer betennelsesprosesser og hemmer samtidig immunresponser overfor virus og antigener.

Det vises til en undersøkelse hvor slike kroniske stressresponser ble målt blant informanter med opplevelse av velvære. Antagelsen var at de med opplevd velvære skulle vise til positive effekter på helse. Her skilte man mellom informanter med hedoniske og eudaimoniske verdier. Overraskende fant man at de med en hedonistisk orientering (positiv stemning og tilfredshet med livet) ikke kunne vise til reaksjoner i stress-systemet. Imidlertid kunne de med en eudaimonisk innstilling (hensikt med livet, personlig vekst, generativitet) vise til redusert aktivitet i de genene som skrus på ved stressreaksjoner.

Det er her opplevelsen av meningsfullhet kan virke modererende og motiverende på opplevelsen. De mange kilder til å oppleve mening, som selvrealisering, velværefølelse, relasjoner, orden og selvtranscendens, kan kompensere for begrensninger påført av for eksempel sykdom.

Det er også her vi ser hvordan musikk og musikkterapi kan virke forebyggende og helsefremmende på flere måter. For det først vil regulerende bruk av musikk til avspenning virke reduserende på stress. Dernest vil også musikk, som en rik kilde til livsmening, få den forebyggende rollen som en generell motstandskraft overfor sykdom.

Fremmedgjøring og resonans

Det er mange trekk ved samfunnsutviklingen som er med på å skape opplevelser av meningsløshet, stress og en følelse av fremmedgjorthet. Schnell refererer til den sveitsiske filosofen Rahel Jaeggi som beskriver fremmedgjøringen som likegyldighet, maktesløshet og uten relasjon til seg selv og til en verden som oppleves som likegyldig og fremmed. Fremmedgjøring er manglende evne til å etablere en relasjon til andre mennesker, til ting, sosiale institusjoner og seg selv. En fremmedgjort verden framstår som ubetydelig og meningsløs, som stivnet og maktesløs, en verden hvor man ikke føler seg hjemme og ikke har noen innflytelse over. Å være fremmedgjort betyr å bli fremmed for seg selv. Man opplever seg ikke som et aktiv og effektivt subjekt, men som et passivt objekt prisgitt ukjente krefter.

Ved å trekke inn slike aspekter ser vi en tydelig sammenheng med teoriene til sosiologen Harmut Rosa om resonans og resonansakser. For Rosa er også den samfunnsskapte fremmedgjøringen en kilde til tap av livsmening.  I hans teori møter vi på mange av de samme kilden til resonans (og livsmening) som Schnell. Hos Rosa er imidlertid kunsten og musikken gitt en tydeligere plass.

En kontekstuell forståelse

En styrke ved Schnells bok er hvordan hun ikke reduserer spørsmål om mening i livet til et individuelt anliggende, men ser det i forhold til arbeidsliv og samfunnsutvikling. Foruten de momenter som er omtalt her, finner vi kapitler om sosiale dimensjoner ved meningen med livet, livskriser, å være eksistensielt likegyldig, mening og lykke, foruten om terapeutiske intervensjoner for å øke livsmening, samt et kapittel om mening og arbeid.

Det er ikke minst den empiriske innkretsingen som gir en særlig verdi til framstillingen. Dette er ikke kun filosofiske spekulasjonen om hva som er meningen med livet, men faktiske undersøkelser av hvordan vi mennesker oppfatter denne meningen. Slik avsløres en del fordommer og misforstått antakelser. Tilbake står vi med et rikere refleksjonsgrunnlag for å nærme oss slike eksistensielle spørsmål. Og ikke minst, her er flere innganger til å trekke inn musikken og musikkterapiens rolle når det kommer til sammenhenger mellom eksistensiell helse og musikk.

Henvisninger

Daniele Branca 2016. Narrazioni e autobiografie musicali. Identita, cura e formazione. Roma: Editoriale Anicia.

Maurizio Disoteo 2022. La musica scrive la vita. Note per una musicologia autobiografica. Milano: Mimesis edizioni.

Hartmut Rosa (2021) Resonance. A Sociology of Our Relationship to the World.  Polity.