Katrina Skewes McFerran og Carol Barbara Lotter (2024). The Psychology of Music Listening for Health and Wellbeing Professionals. palgrave macmillan, 284 sider (e-bok).
Dette er en bok som virkelig setter lytting til musikk på kartet, da i en kontekst av lytting med tanke på økt velvære, helse og livskvalitet. Skrevet av to erfarne og framstående musikkterapiprofessorer, den produktive Katrina McFerran fra Melbourne, Australia, og Carol Lotter som leder musikkterapiutdanninga i Pretoria, Sør-Afrika. Boka er en usedvanlig god formidling av forskning koblet sammen med kloke betraktninger om overføring til praksis. I det følgende peker jeg på noen sentrale temaer i alle kapitlene. Det er fullt mulig å lese de enkelte kapitlene man skulle være spesielt interessert i. Forfatterne gir i innledningen til hvert kapittel noen pekere til andre kapitler, for å vise til sammenhenger og overlappinger.
Bred målgruppe
Boka henvender seg til alle profesjonelle helsearbeidere, foruten musikkterapeuter, og er skrevet i et enkelt språk med en mengde gode og oppdaterte kilder fra forskningslitteraturen. Gjennom ti kapitler framstilles lytting til musikk under forskjellige livsomstendigheter, institusjonelle sammenhenger og forskjellige helseutfordringer. En viktig målsetting for forfatterne er å hjelpe musikkterapeuter og andre til å finne fram til den personlige musikken som kan bli helsefremmende og forebyggende.
Stress, smerte, sorg og sosial isolasjon
I det første kapitlet handler det om autonom eller selvstendig musikklytting, altså det som skjer i hverdagen og utenfor en profesjonell kontekst. Her finnes nå mye musikkpsykologisk forskning som viser hvordan musikklytting for mange har helsekonsekvenser. Selv har jeg akkurat lest i den svenske musikkforskeren Lars Lillestams bok fra 2020, Lyssna til musik. Upplevelser, mening, hälsa (Bo Ejeby Förlag), en rekke dybdeintervjuer som nettopp viser hvordan ikke minst populærmusikkartister, tilbyr tekst og musikk som mange approprierer i omsorgen for egen helse og velvære. I Lotter og McFerrans bok finnes ytterligere henvisninger til en rekke forskning på hvordan folk tar musikken i bruk i sorgarbeid, for å motvirke stress, lindre smerter, gi håp, finne sammenheng i livet, bruke musikken som en sosial ressurs eller som støtte og egenomsorg etter naturkatastrofer.
Etter covid-19
Vi begynner nå å se forskningsresultatene etter musikkbruken under covid-19 pandemien. Det viser seg at musikken og lytting til musikk har betydd svært mye for mange i denne vanskelige tiden. Vi er jo kjent med hvordan musikken knyttet folk sammen gjennom sang fra balkongene. Vi har også sett forskning hvor mange fulgte ‘livestream’-konsertene online, og hadde gode musikkopplevelser som også kunne deles med andre. Nå ser vi at den helt private lyttingen har vært til trøst og støtte for mange som har følt seg sosialt isolerte.
Musikklytting som selvhjelpsstrategi
Som nevnt er en viktig hensikt med boka å hjelpe folk med å sette sammen spillelister som kan brukes for å imøtekomme utfordringer knyttet til angst, stress, søvnløshet, eller hva det kan være av livsproblemer som krever tiltak. I nettopp dette første kapittelet, hvor den autonome lyttingen er beskrevet, følger noen betraktninger om hvordan man kan snakke med personer og ledsage en prosess som fører til en bevisstgjøring av musikkbruk i egenomsorgen. Her gis konkrete anvisninger til hva man kan samtale om for å tydeliggjøre den enkeltes musikksmak og musikkopplevelser med tanke på å sette opp spillelister som gis et klart innhold, for eksempel Musikk som trøster, Sanger om håp, Gode minner, Musikk til avspenning, Musikk å sovne til, Musikk som gir meg energi osv.
Nå har jeg vært inne på Spotify og søkt på ‘Music therapy’, og det er ikke få ferdigsnekrede spillelister som her presenteres. Dette kan kanskje gi den enkelte en ide om hva slags musikk de ønsker, men selv synes jeg dette var mye intetsigende og upersonlig musikk. Lotter og McFerran kan heller ikke understreke sterkt nok hvor viktig det er å lage en personlig spilleliste bygget på egne erfaringer med og kjennskap til hvordan musikken virker på en selv. I en prosess med ‘personlig recovery’ trenger man kanskje hjelp til å bevisstgjøre seg på dette.
Musikklytting i livets overgangsfaser
Neste kapittel i boka er viet lytting til musikk under forskjellige livsomstendigheter, overganger mellom livsfaser eller mer dramatiske og ufrivillige forflytninger. Først beskrives hvordan musikklytting kan være en støtte for flyktninger som er tvunget til å forlate hjemlandet. Musikken kan her bli en hjelp til å bevare kulturell tilhørighet og identitet, verne om de musikalske røttene som gir gode minner om hvor man kommer fra. Eller musikken blir en hjelp til å tilpasse seg en ny situasjon, i flyktningeleiren eller i et nytt land med ny skole og nye venner. Igjen er henvisningene mange, og en av boka styrker er at den trekker på forskning og erfaringer fra en rekke land verden over. Fra norsk forskning vises til Kaja Enges forskning på musikalske samhandlinger mellom innvandrerbarn og norske skolebarn i en artikkel hun har skrevet sammen med Brynjulf Stige (Enge og Stige, 2020Musical Pathways to the peer community: A collective case study of refugee children’s use of music therapy. Nordic Journal of Music Therapy, 31:1).
Ungdomsperioden er en tid hvor musikkinteressen er sterk og intensiv. Her finnes mye musikkpsykologisk forskning som blir godt ivaretatt i boka gjennom mange diskusjoner rundt sjanger, musikkpreferanser, samt musikkbruk både på godt og vondt. Her er gode betraktninger å ta med for alle som arbeider med ungdom og vil utnytte den ressursen som viser seg i de unges ofte sterke forhold til musikk.
Graviditet og fødsler
Vi får også en gjennomgang av forskning på hvordan mange kvinner verden over tar i bruk musikk under selve fødselen. Samtidig vil musikklytting kunne bety støtte i graviditetsperioden og hvor man innstiller seg på en endring i identitet og roller. Her er en rekke studier som peker på positive virkninger av musikklytting. For eksempel anbefales en halv times daglig musikklytting for gravide for å motvirke engstelse og beskyttelse mot fødselsdepresjoner, særlig for kvinner som i utgangspunktet opplever svekket velvære.
Sunnere alderdom
Mange eldre opplever at muligheten for sosial aktivitet knyttet til musikk blir innsnevret. Sosial isolasjon kan bekjempes ved å opprette møteplasser for musikklytting og deling av musikk. Musikkopplevelsene gir tilgang til minner og vi kjenner til hvordan selvbiografiske minner kan skape sammenheng og mening i denne livsfasen. Livsmening, eksistensielle og spirituelle aspekter ved livet kan også fremmes gjennom denne fasen av livet som omtales som gerotranscendens.
Terapeutiske anvisninger
Etter hvert kapittel følger noen sider med praktiske anvisninger, råd og tips for hvordan være til hjelp for alle som ønsker å dra nytte av å lytte til musikk. I første rekke ser vi hvordan en samtale kan hjelpe folk til å finne sin personlige musikk. I dette kapitlet hvor transformasjon er temaet, vil terapeuten eller helsearbeiderens funksjon være å støttemennesker som befinner seg i en overgangsfase i livet. Dette handler om å gi støtte og hjelp til å finne fram til sanger som har gitt en følelse av styrke og empowerment, tidligere i livet. Eller som hjelper brukere til å oppdage hvilke ressurser de besitter i møte med utfordringer de opplever i øyeblikket. Også framtiden kan forberedes via lytting til musikk, og her kan det handle om å hjelpe brukere til å skape gode daglige rutiner for musikklytting. Vi kjenner også til at nettopp en slik daglig musikkbruk kan være med på å bygge en bro mellom hverdagens musikkbruk og den profesjonell støtte man kan få av musikkterapeuter og andre.
Stress
Det finnes veldig mye dokumentasjon på hvordan folk bruker musikk i hverdagen til å stresse ned, til avspenning og finne ro. For mange skjer dette uten hjelp fra helsepersonell eller musikkterapeuter. Noen trenger hjelp til å komme i gang, finne musikk og skape rutiner for å regulere seg ned og være mer til stede i livet. Lytting til musikk kan ha direkte implikasjoner for det nevrofysiologiske systemet vårt. Daniel Levitin, nevroforsker, hevder at musikken kan forbedre helsen vår ved at den aktiverer det nevrokjemiske systemet knyttet til a) belønning, motivasjon og lyst, 2. stress og arousal, 3) immunitet, og 4) sosial tilknytning.
Nå skal vi også være oppmerksomme på at musikk ikke alltid fremmer søvnen. Noen ganger kan musikk utløse minner som skaper forstyrrende tanker. I de tilfeller hvor musikk «henger seg opp», går på repeat, hva som på engelsk kalles «ear worms», vil det skapes vansker med å sovne.
Hvilken musikk?
Når det kommer til spørsmålet om hvilken musikk som egner seg best til å skape avspenning, kan det være flere meninger. Noen har pekt på såkalt Meditative Binaural Music (MBM), som skaper en følelse av et perkussivt beat i musikken gjennom små forskjeller sinusbølger. Dette i kombinasjon med langsomt tempo og gradvise endringer – dette siste er vanlig i all musikk som foreslås som avslappende. Det kan være at MBM passer for yngre mennesker, noe forskning antyder, og hvor klassisk musikk oppfattes mer avspennende for andre. Det finnes mye MBM musikk på YouTube og tilbudet er også delvis kommersialisert. Siden det er delte meninger og mange former for musikk som fungerer, kan det også være en placeboeffekt som opererer. Hva som synes effektivt, er å kombinere musikklytting med progressiv muskelavspenning.
Mindfulness
Kombinasjoner av lytting til musikk og teknikker fra mindfulness er også utprøvd. Mindfulness handler om en tilstedeværelse (awareness) som framstår ved å vise en spesiell oppmerksomhet overfor hvordan man forholder seg i øyeblikket og gjennom en fordomsfri holdning til de erfaringer som utfolder seg fra øyeblikk til øyeblikk. Dette kan imidlertid være vanskelig å kombinere med musikk, siden musikklytting nettopp krever en type oppmerksomhet som avleder fra annen type oppmerksomhet mot omverdenen eller indre stimuli. Ulike kombinasjoner er likevel utprøvd, for eksempel ved å redusere musikk til en svak bakgrunn. Hva som er godt utprøvd og belagt med forskning er Guided Music and Imagery. Noen har her prøvd å inkludere mindfulteknikker i den første induksjonsfasen i denne musikkreisen. Uansett hvilken tilnærming man bruker, er det viktig å gjøre seg bevisst hvor man vil legge fokus, på mindfulness eller musikklytting, skriver McFerran og Lotter.
Søvnvansker
Også når det gjelder bruken av musikk til å forbedre søvnen finnes det mye forskning og erfaring. Det er foreslått å identifisere hvilken musikksjanger man foretrekker, lage en spilleliste og i noen uker prøve ut å lytte til listen før man legger seg. En slik spilleliste med «bedøvende» musikk bør være personlig og bestå av musikk som er langsom og i jevnt tempo, med små forandringer i rytme, med forutsigbar melodi, få sprang og innenfor et smalt register, en tydelig tonal struktur, forutsigbar akkordprogresjon, bruk av strykeinstrumenter og treblåsere og ikke messing og slagverk. Det bør være få dynamiske forandringer som introduseres gradvis.
Regulering av emosjoner og stemninger
Forfatterne foretrekker her å snakke om ‘regulering av stemning’ (mood regulation) snarere enn ‘regulering av emosjon’. Stemninger er mer varige tilstander og det vises til Suvi Saarikallios forskning. Hun kunne vise til syv strategier for å regulere stemninger ved hjelp av musikklytting: Disse var underholdning, gjenopplevelse (revival), sterke følelser, avledning, utløsning, mentalt arbeid og trøst. McFerran og Lotter trekker her fram forskning som peker mot kjønnsforskjeller når det gjelder bruken av musikk til å regulere stemninger og emosjoner. Også her peker forskningen i forskjellige retninger, men kjønnsaspekter er likevel verdt å ta i betraktning sammen med andre mulige faktorer som påvirker reguleringsprosessen.
Også etter dette kapitlet gjør forfatterne en rekke betraktninger rundt hvordan man kan møte brukere når det gjelder å velge musikk for avslapning, mindfulness, søvn og håndtering av stemninger.
Problematisk lytting til musikk
Fjerde kapittel er viet lytting til musikk som på en eller annen måte er knyttet til risiko for å føre til økt grubling og depressive tanker, aggressiv atferd, fordommer og destruktiv atferd. Det kan handle om kvinnefiendtlige musikkvideoer og tekster som krever en mediekritisk tilnærming. Det kan være musikk som skaper en aggressiv energi og tilhørighet til kriminelle grupper eller ideologisk betente nettverk. Det er forskning på musikk som forherliger egen religion og rakker ned på andres religiøse tro. På alle disse feltene finnes en rekke forskningsresultater. Noen ganger påviser forskerne at lytting til såkalt «problematisk musikk», ofte tung og hard rock, forbindes med uønsket atferd eller negative stemninger. Men det skilles ikke alltid mellom et årsaksforhold og en korrelasjon. Det finnes ingen årsakforbindelse mellom en bestemt musikksjanger og typiske eller spesielle reaksjoner. På den annen side ser det ut til at mennesker i utsatte situasjoner, sårbare og påvirkelige, trekkes mot sjangere av den hardere typen – for eksempel sjangeren som kalles Depressive Suicidal Black Metal. Det er med andre ord ikke musikken vi må skylde på, men måten det lyttes på og i hvilken situasjon lytteren anvender musikken.
Når forskningsresultater er motstridende, samtidig som vi vet fra praksis at særlig unge mennesker i risikosonen trenger hjelp til å håndtere sine spillelister og bevisstgjøres på uheldige lyttemåter, blir den terapeutiske samtalen og rådgivingen viktig. En styrke ved dette kapittelet er den nyanserte diskusjonen av alle de internasjonale forskningsbidragene og særlig de terapeutiske betraktningene som følger. For alle som arbeider med sårbare unge mennesker er disse anvisningene til hvordan man kan samtale, stille spørsmål, bevisstgjøre og gi råd til brukere svært nyttige. Det gjelder både ved forebygging, tidlig intervensjon og behandling av personer som har utviklet uheldige lyttevaner.
Lytting som psykisk helsevern
Det som gjør tolkningen av denne forskningen så vanskelig er de mange motstridende forskningsresultatene. Vi snakker her om forskning på lytting i arbeidet med mennesker med alvorlige depressive lidelser, post-traumatisk stress syndrom, kvinner som er utsatt for seksuelle overgrep eller ved behandling av rusmisbruk. På den ene siden finnes det alltid en fare for at musikk kan føre til mer grubling og depressive tanker, utløse en traumeopplevelse eller føre til at suget etter en ny rus øker. Men så finnes det forskning innenfor alle disse fire feltene som klart viser til positiv nytte av tilrettelagt musikklytting, metastudier, ikke minst. Igjen bringes det fra en rekke forskningsresultater fra fjern og nær, altså ikke bare fra den tradisjonelt vestlige sfæren. Og igjen, det hele er pedagogisk tilrettelagt gjennom innledende og illustrerende vignetter fra praksissituasjoner hvor dilemmaer blir håndtert.
I en slik situasjon blir det avgjørende hvordan musikkterapeuten kan kartlegge musikkbruk sammen med klienter, stille de riktige spørsmål, bevisstgjøre på musikkens virkninger og skape trygge rammer for lyttingen. Like viktig for at terapeutisk musikklytting skal lykkes, er at brukeren har en klar motivasjon, en vilje til og intensjon med å gi musikken en mulighet til å hjelpe seg. Finner man musikk som kan tilby (affordanse) en hjelp, handler det som kjent i hvilken grad brukeren kan ta imot og nyttiggjøre seg (appropriere) de emosjoner, kroppsopplevelser og refleksjoner musikk utløser.
Praktiske råd
Innenfor dette feltet blir selvsagt trygghet ekstra viktig. Terapeutisk sensitivitet, skape trygghet og bygge tillit, er nøkkelord. Og vi skal ikke glemme at hva som er et trygt og sikkert musikkvalg for en person kanskje vil oppleves som det motsatte av andre i en gruppe, understreker forfatterne. Musikk er et sterkt medium som ikke minst kan utløse sterke følelser og minner hos traumatiserte personer.
Sanganalyse er en god arbeidsform, men krever overveielser om hvem som skal velge sangene – terapeuten eller brukerne. Begge muligheter drøftes, og valgene gir både utfordringer og muligheter som klargjøres av forfatterne. Lytting til musikk kan utløse sterke følelser, minner, assosiasjoner, bilder og kroppsopplevelser. Som vi kjenner fra GIM gir disse erfaringene tilgang til mer eller mindre bevisste prosesser, eller erfaringer vi ikke alltid har kommunisert god nok med oss selv. Innenfor psykodynamiske tradisjoner handler det om å gjøre det ubevisste bevisst. For terapeuten med en humanistisk-eksistensiell tilnærming åpner musikken for overskridende opplevelser og eksistensielle dilemmaer. Å gå inn i slike prosesser krever videreutdanning og egenerfaring, slik de som gjennomgår en prosess mot sertifisering i GIM kjenner til. Her får vi også råd om musikkvalget som i dette tilfellet oftest blir foretatt av terapeuten. Når det gjelder selve gjennomføringen av lyttingen blir vi minnet om hva vi bør ta hensyn til, slik vi er godt kjent med gjennom utdanning som GIM-terapeuter.
Lytting i medisinsk kontekst
Et kapittel er også viet musikklytting ved ulike somatiske lidelser og prosedyrer. Dette omfatter her lytting til musikk før man skal opereres, og ved håndtering av smerte, som ved distraksjon, på avdelinger for spedbarn og for tidlig fødte, samt et avsnitt om bruk av musikere og levende musikk på sykehusavdelingene. Også på disse feltene refereres til en mengde litteratur. Men det er ikke alltid like lett å trekke entydige konklusjoner. Dette fordi det både er så forskjellige grunner til at mennesker kommer på sykehus, og fordi de finnes ulike måter og språk til å beskrive intervensjoner med lytting innenfor en medisinsk kontekst. Noen forskere fokuserer på å frambringe økt avslapning og avspenning, mens andre legger vekt på å dempe angst. Noen beskriver reduksjon av hvordan smerte oppfattes, mens andre legger vekt på egenmestring. På denne måten finnes det overlappinger og muligheter for forvirring når forskning kal tolkes.
Smertereduksjon står selvsagt sentralt, all den stund vi nå vet at smerte ikke er et objektivt fenomen, men påvirkes av og står i et interaktivt forhold til subjektive psykososiale faktorer. Hvordan musikk kan dempe smerte, ofte sammen med avspenningsteknikker, er godt dokumentert. Men det er ikke like tydelig i hvilken grad preferansebasert musikk kan anbefales. Dette fordi pasienter da kan velge musikk som er full av spenning og energi og altså ikke nødvendigvis nyttig for avslapning. På den annen side kan nettopp den preferansebaserte musikken skape gode minner og assosiasjoner og føre til god avledning i situasjonen. Distraksjon trekker oppmerksomheten vekk fra situasjonen og virker ikke nødvendigvis beroligende på engstelige personer eller på deres smerter og spenninger. Jeg aner at det kan være ulike oppfatninger blant musikkterapeuter, for eksempel i hvilken grad man skal bruke avledning eller invitere pasienter inn i prosedyren ved å støtte egen mestring av ubehaget.
I de påfølgende betraktningene i dette kapittelet legges vekt på viktigheten av å kartlegge preferanser og musikkinteresser. Det er viktig å vite hvor viktig musikken er for den enkelte og å sette tydelige mål for intervensjonene. Det skal også tas stilling til fremgangsmetoder, om man skal bruke levende eller innspilt musikk, bruke hodetelefoner, ha musikk som bakgrunn eller oppmuntre til fokusert lytting, bruke musikk før, under eller etter en behandling. Evalueringen blir viktig, i hvilken grad lyttingen førte til at målsettingen ble oppfylt.
Lytting ved nevrologiske skader
Her omtales i første rekke fire tilstander under denne paraplyen av nevrologiske skader: traumatiske hjerneskader, Parkinsons sykdom, schizofreni og demens. Siden musikkterapi eller lyttingen ikke nødvendigvis fører til reparasjon av skader i hjernen og nervesystemet, blir siktemålet for musikklyttingen innenfor nevrologien å øke livskvalitet med alt hva det innebærer av vitalitet, relasjoner, tilhørighet og livsmening. Mange av de videoene som sirkulerer på nett er ikke nødvendigvis representative for hva som er mulig å få til, men kan skyldes at disse personene har helt spesielle skader i hjernen eller et sterkt forhold til musikk fra tidligere i livet.
Når dette er sagt så viser forskning at å spille eller synge for mennesker, bruke levende musikk eller innspilt, kan nå mennesker som har fått traumatiske hjerneskader for eksempel etter ulykker som har rammet hodet. Men det er mange forbehold å ta, musikksmak fra tidligere, kompleksiteten i musikk må tilpasses, lydstyrke og støyforhold justeres, familien bør kobles på. Her er forskning som viser at pasienter i koma kan nås gjennom musikk, det skjer gunstige fysiologiske reaksjoner i kroppen, og det pekes på nødvendigheten av årvåkenhet overfor de minste reaksjoner som oppstår under musikklyttingen.
Når det gjelder personer som er diagnostisert med schizofreni anbefales også lytting til musikk, selv der hvor personer har hallusinasjoner, hører lyder eller stemmer. Men dette krever spesiell erfaring og kompetanse å arbeide med. Og det viser seg at musikklytting synes til hjelp og ikke til skade. Cochranestudier kan igjen vise til positive effekter av musikklytting på negative symptomer, som dempede affekter, emosjonelle og sosial tilbaketrekning. Men igjen er valget av musikk viktig og det kreves en omtenksom tilnærming.
Når det gjelder Parkinsons sykdom kjenner vi til hvordan lytting til musikk brukes i forbindelse med trening av gangfunksjoner. Den nevrologiske musikkterapien har vist til god effekt av såkalt rytmisk auditiv stimulering (RAS). Denne metoden skiller seg noe ut fra hva som ellers er beskrevet i boka. RAS kan innebære at musikkterapeuten går baklengs mens hen spiller preferansebaserte sanger på gitar i et tempo som er foreslått av fysioterapeuten og tilpasset tempo etter behov. Nå finnes det en rekke studier som peker på at spillelister på smarttelefonen også kan hjelpe disse pasientene til å føle seg tryggere mens de går og på den måten få mer effekt ut av treningen. Særlig for pasienter som opplever en «frys» i gangen vil musikken kunne hjelpe til å sette i gang bevegelsen. Også lyttingens betydning for livskvalitet, for å mestre psykologiske aspekter ved sykdommen er påvist.
Siste tilstand som omtales er demens, hvor personer med hukommelsesutfordringer har god nytte av musikklytting. Dette har vi nå mye forskning på, noe som igjen blir godt belagt med referanser og drøfting. Etter kapitlet kommer noen sider med betraktninger, og denne gang ligger vekten på hvordan man skal gjennomføre ulike prosedyrer, tilrettelegge musikklyttingen overfor de ulike pasientgruppene. Her er nyttige tips for praktikere og metodikklærere.
Rehabilitering og spesialpedagogikk
Det åttende kapitlet er viet til hvordan lytting til musikk kan brukes til å utvikle en lang rekke fysiske, kognitive og taleferdigheter innen rehabilitering, tidlig intervensjon og spesialpedagogikk. Eksemplene her er hentet fra fire områder: som støtte til språk og kommunikasjon, fysisk rehabilitering, spesialskoleklasser og for brukere av cochlea implantat.
Det er en betydelig mengde forskning på hvordan lytting til musikk kan påvirke fysisk utvikling, noe ikke minst forskning på sportsprestasjoner kan vitne om. Når det gjelder rehabilitering av språk, forsker man for å se om persepsjon av lyder og audititiv prosessering som skjer gjennom musikkopplæring vil føre til støtte evne til å forstå tale og språk. Her er igjen ulike resultater, selv om det viser seg at regulær lytting til musikk har en effekt.
Når det gjelder musikklytting for personer med nedsatt hørsel og som bruker høreapparat eller har fått en cochlea implantat, viser undersøkelser at en stor andel av de hørselshemmede har glede av å lytte til musikk. Dette til tross for at de kan ha vansker med detaljert i musikken, melodier og harmonier, særlig hvis orkesterklangen er for tett. Selv om man opplever at lyden er forvrengt, utstemt, dissonerende og følelsesløs, vil et overraskende antall hørselshemmede lytte til musikk. Det finnes også teknologiske løsninger som kan separere stemmer og gjøre lydbildet tydeligere.
I de påfølgende betraktningene som avslutter dette kapitlet, retter forfatterne seg mot fysioterapeuter, logopeder og spesialpedagoger med gode råd for hvordan man kan tilrettelegge lyttingen og velge musikk.
Prestasjonsfremmende musikk
Også dette kapitlet kan være relevant for mange av de andre kapitlene. Her behandles i første rekke hvordan musikk kan øke trivsel og prestasjoner på arbeidsplassen, i læringsammenhenger eller innenfor eliteprestasjoner i sportsverdenen. Her finner vi forskning som viser hvordan ulike betingelser, kontekster og musikkformer virker inn på læring og prestasjoner og utfordringer man møter når musikk skal velges. Noen foretrekker en bestemt type musikk eller lydmiljø når de studerer og lærer, mens andre vil ha stillhet. Forskningen er omfattende og også dette kapitlet er stappfullt av referanser. Det gis gode råde til studierådgivere, arbeids- og organisasjonspsykologer og trenerteam om hvordan man skal tenke rundt valget av musikk.
Musikklytting i grupper
Siste kapittel viser til verdien av å lytte til musikk i grupper. Men også her blir vi gjort oppmerksomme på alle utfordringene som kan oppstå knyttet til forskjeller i musikksmak, utfordringer ved emosjonelle reaksjoner som oppstår, eller hvordan man skal forholde seg til fordommer som oppstår i en gruppeprosess. Vignettene belyser temaer knyttet til situasjoner hvor ungdomsgrupper lytter sammen. Her får vi en interessant utlegning av hvordan en vanlig sjangerinndeling ikke er tilstrekkelig. Alle subsjangrene, for eksempel talløse varianter av elektronisk dansemusikk, er ofte behengte med tegn på identitetsmarkeringer, noe som lett skaper friksjon når ungdom lytter sammen til hverandres musikk.
Forfatterne framhever også lytting til musikk som har rent estetiske formål, lytting for å skape glede og lystopplevelser. Musikklytting er også et godt utgangspunkt for støttegrupper for omsorgsgivere eller helsearbeideres som trues av utbrenthet. Pårørende til pasienter med kreft eller demenslidelser har behov for støtte og tid til å bearbeide sin situasjon. Lyttegrupper med samtaler er en god støtte for deltakerne.
Siste eksempel er hentet fra lytting i grupper med pasienter innen psykisk helsefelt. Foruten at lyttingen her kan ha rent estetiske mål, drøftes også lytting med analytiske siktemål ledet av terapeuter med spesiell utdanning for håndtere prosesser som kan oppstå. Betraktningene som følger tar sikte på å hjelpe personer til å sette pris på forskjellige former for musikk, hvordan forholde seg til emosjoner som oppstår og til slutt hvordan håndtere deltakere i gruppa som ikke liker musikken.
Comentarios