Kreativitet i terapirommet

Unni Tanum Johns, Anders Flækøy Landmark og Line Indrevoll Stänicke (red.) 2025. Kreativitet i terapirommet. Gyldendal, 300 sider

Jeg har lenge ønsket meg en antologi som presenterer forskjellige kunstterapeutiske tilnærminger. Musikkterapien bærer nært slektskap med andre kreative tilnærminger som billedterapi, biblioterapi, kreativ skriving, dans og bevegelse. I denne nye antologien fra Gyldendal, og hvor musikkterapeut og psykolog Unni Tanum Johns er en av medredaktørene, finner vi kapitler om disse kreative uttrykksformene og hvordan de anvendes i terapi. I tillegg finner vi flere kapitler som tar opp kreativitetens betydning i psykoterapien med påfyll av teorier og praksiseksempler.

I det innledende kapitlet av de tre redaktørene blir i kjent med noen av de felles prinsippene, teoriene og holdningene som danner bakteppet for de kreative innslagene i terapirommet. Som vi skal se er musikkterapien godt representert i denne antologien. Først med en artikkel av Unni Johns og Gro Trondalen i tillegg til et kapittel av Brynjulf Stige.

Felles rammeverk

De tre redaktørene beskriver innledningsvis noen sentrale momenter ved bruken av en kreativ tilnærming og peker på momenter som blir behandlet i de kommende tretten kapitler. Analytikeren Donald Winnicott framheves både her og i mange av de kommende kapitler. Redaktørene skriver om mulighetsrommet som åpner seg gjennom en kreativ tilnærming og om kreativitet som å skape seg selv. Lekens betydning framheves og betydningen av å skape tillitt for å kunne hengi seg til en kreativ prosess som skaper vekst og selvrealisering. De samskapende prosessene framheves og det vises til Daniel Stern. Andre stikkord er hvordan skapende arbeidsformer skaper allianse med pasienter og legger grunnlaget for endringsprosesser.

Det pekes på noen felles temaer som dukker opp på tvers av de forskjellige skapende tilnærmingene. Viktig er utgangspunktet i pasientens subjektive opplevelsesverden. Noen brukere har vansker med å snakke og fortelle om sine vansker. Kunstutrykket gir muligheter for å la det individuelle og særegne komme til uttrykk.

Kreative tilnærminger gir relasjonelle erfaringer som skaper mulighet for korrigerende emosjonelle erfaringer og påfølgende endring. Det kan skje en relasjonell utvidelse av bevisstheten om seg selv og andre. Pasienten kan komme ut av fastlåste samspillsmønstre og oppdage nye sider av seg selv, andre og omgivelsene. Det å skape egne uttrykk kan overraske en selv og gi en opplevelse av selvagens forstått som påvirkningskraft. For noen pasienter kan dette bli en erfaring av noe som «blir til» og som man ikke vet utfallet av, noe som overrasker.

Leken gir mulighet for å miste kontroll ved at leken «leker» med oss. For noen pasienter vil et ønske om å holde fast ved samtalen og det verbale være en form for beskyttelse, et vern for å unngå møte med ubehagelige opplevelser som er lagret i kroppen, men ikke artikulert og representert. Kunstutrykket gir en opplevelse av vitalitet. Man gjenoppdager prosedurale minner som gir en opplevelse av hvordan noe fra den gang kjentes. Leken åpner for en kroppslig intersubjektiv reaksjonsform. Den skaper felles oppmerksomhet, initiativdeling og vitalitet som sentrale drivkrefter i samspillet.

Denne erfaringen gir opplevelse av å være til stede her og nå. Den kan skape meningssammenheng og kontinuitet i eget liv og historie og bidra til utvikling av selvforståelse og mentalisering. Kunstutrykk skaper en avstand til erfaringene som gjør det mulig å bearbeide noe vondt og finne nye veier til selvutvikling.

Kunstuttrykket som et hvilested

Anders Landmark gir innsikt i et terapiforløp med en pasient som via lekende samspill (kaste ball), og ved å tegne og male etter hvert finner tilbake sin vitalitet. Landmark skriver om viktigheten av å utvikle representasjoner for det som ennå ikke er tenkbart og mentalisert for å gjøre det mulig å forhold seg til det. Slik representasjon kan bidra til å organisere inntrykk, minner og følelser, og gi korrigerende emosjonelle erfaringer gjennom nye intersubjektive møter.

Det vises til Winnicotts begrep om overgangsobjekter som oppfattes som et hvilested. Kunstuttrykket skaper rom for å gå i dialog med seg selv. Det kan åpne opp for å formidle indre opplevelser symbolsk og aktivere følelser. Selvopplevelser og forventninger til hvordan å bli møtt kan gi nye mestringsopplevelser. Viktig er å skape en felles oppmerksomhet som en form for triadisk samspill mellom personen, den andre personen og objektet eller kunstuttrykket man er oppmerksom på. Det vises til psykoterapeuten Jessica Benjamin og det å anerkjenne sin egen subjektivitet.

Representasjoner kan bidra til å forhindre desorganisering og hjelpe til med å organisere inntrykk. Minner og følelser settes i spill og det gis muligheter for en korrigerende emosjonell erfaring gjennom en ny intersubjektiv erfaring.

Kropp og bevegelse

Kropps- og bevegelsesorienterte intervensjoner i psykoterapi med voksne omfatter en rekke tradisjoner fra yoga til karakteranalyse, danseterapi og sensomotorisk psykoterapi. Sykdommer kan gi seg uttrykk gjennom kroppen. Selvet er ikke bare noe som foregår i hodet. Kropps- og bevegelsesorienterte intervensjoner fremmer selvopplevelse og selvregulering 

I en fenomenologisk tradisjon er kroppen en primær kilde til å forstå og erkjenne seg selv, andre og verden. Gjennom kroppen kommuniserer og skaper vi kontakt med omgivelsene.

Arbeidet kan ta sikte på å styrke grunnleggende kroppslige ressurser som fremmer opplevelser av stabilitet og trygghet slik som evne til grunning. Stikkord er sentrering og balanse, kroppslig frihetsfølelse og positive bevegelseserfaringer, oppmerksomt nærvær og kroppssansning.

Selvregulering beror på somatiske erfaringer. Tyngde i spenninger i mellomgulvet og tyngde brystet og innsnevring i halsen erfares som tristhet.  Økt tilgang til kroppen kan fremme tilgangen til emosjonell informasjon og evne til affektbevissthet. Vi får vite om bruken av meditative pusteøvelser i arbeid med angst og åndedrettets betydning for regulering av emosjoner. Kropp og bevegelse i forbindelse med avspenning som regulerer nervesystemet motvirker stress og fremmer hvile og velvære.

Musikkterapi

Unni Tanum Johns og Gro Trondalen gir i artikkelen «Musikk gjør levende» en kort oversikt over musikkterapifeltet, de gir små narrativer fra praksis og teoretiske refleksjoner. Vi får en kort oversikt over flere praksisfelt i musikkterapien, arbeidsformer og begrepet kommunikativ musikalitet. De framhever særlig hvordan musikk kan være en støtte i mentaliseringsprosesser og hvordan musikalske møter gir nye relasjonserfaringer. 

Barnet trenger å erfare samspill med en sensitiv affektregulerende annen som fanger opp kroppslige signaler hos barnet. Det vises til Daniel Sterns dynamiske vitalitetsformer og hvordan musikalske samhandlinger skaper oppmerksomhet overfor opplevelsens intensitet, rytme, varighet og dynamikk i kommunikasjonen med andre.  De framhever den musikalske dynamikken i relasjonserfaringer som oppstår før det verbale innholdet i ordene.

Gjennom det kreative musikalske samspillet kan det skje en dyadisk utvidelse av bevissthetstilstanden når to bevisstheter åpner seg for gjensidig påvirkning.

Vi får vite mer om affektintegrasjon og mikroprossser i samspillet og om nye relasjonelle erfaringer og muligheter for reparasjon og terapeutisk endring.  Musikken gir støtte til mentaliseringsprosesser, evnen til å lese andre og seg selv. Improvisasjon muliggjør hvordan kognitive, emosjonelle og relasjonelle opplevelser kan knyttes sammen.

Johns og Trondalen skriver også om musikk som kultur og identitet. De viser til hvordan selvbiografien er en del av en kulturell matrise med en historie ikke kan løsrives fra kulturell tilhørighet.  

Mangfold og teoretisk integrasjon i musikkterapien

Brynjulf Stige har også bidratt til antologien med et kapitel om musikkterapi i voksenpsykiatrien. Han gir nødvendig informasjon om musikkterapi og viser blant annet til faglige råd fra Helsedirektoratet og om situasjonen for musikkterapi nasjonalt.  Stige viser til forskning om musikkterapi og hva musikken gjør med oss og hva vi kan gjøre gjennom musikken. Samfunnsmusikkterapien får en viktig plass i dette bildet.

Sige løfter framstillingen opp på et teoretisk, eller kanskje bedre meta-teoretisk nivå, når han søker etter teoretisk mangfold og integrative redskaper. Han viser til det teoretiske rammeverket som går under navnet «enaktivisme». Dette er en tradisjon i psykologien som setter biologiske, psykologiske og sosiokulturelle prosesser i sammenheng, og som inndrar både fenomenologi og dynamisk systemteori.

Dette er med andre ord teorier om det mentale livet vårt og som belyser samspillet mellom hjerne, kropp og verden rundt. Hva som kalles «embodied cognition» står sentralt i denne teorien, altså hvordan vår kognisjon er kroppslig forankret.  Samtidig ivaretar teorien hvordan kognisjon er sosialt situert og knyttet til opplevelsen av mening. Enaktivismen søker å se sammenhenger mellom prosesser i kropp og hjerne og i personens aktive samhandling med et miljø. Musikkbegrepet legger vekt på musikk som en form for utforsking.

Digital kreativitet

Vi vet mye om risikofaktorer ved overdreven bruk av digitale medier, især for barn og unge i sårbare situasjoner. Men vi kan også se bredere på bruken av det digitale rommet, som en hjelp til å regulere, uttrykke og dele vanskelige følelser. Mediene gir muligheter for produksjon av kreative uttrykk.  Vi har bilde- og tegneprogram, muligheter for musikkproduksjon, eller andre former for digitale redskaper.  

Vi blir tatt med inn i terapirommet og følger behandlingen av en ung kvinne som lever sitt liv i tett samspill med sosiale medier, på chatgrupper som deler erfaringer med spiseforstyrrelser og psykiske utfordringer. Ved å engasjere seg i denne digitale verdenen får psykologen nødvendig kontakt med pasienten.

Inspirert av Winnicott betraktes digital aktivitet som et mellomområde som verken er subjektivt eller objektivt, fantasi eller realitet, og som både er funnet og skapt av personen selv. Som overgangsobjekt får det funksjonen av å skape en bro mellom behovet for nærhet, trygghet og mening og den ytre verden. Mediene gir anledning til å leve kreativt.

Den kreative terapeuten

Vi får også et kapittel om hva som kjennetegner den kreative terapeuten, hva som må til av mot og evne til å skape trygghet. Å tørre å gå ut av komfortsonen er noe mange musikkterapeuter sikkert har kjent på. Det er viktig å tåle usikkerheten og tilpasse sin kompetanse på en fleksibel måte.  Vi merker oss her hvordan psykologene definerer evidensbasert praksis: Som bruk av den best tilgjengelige forskning med klinisk ekspertise, i kontekst av pasientens egenskaper, kultur og preferanser.

Kreativitet og gruppeterapi

Vi får også et eget kapittel om bruk av kreative uttrykksmidler i gruppeterapi. Metastudier viser at gruppeterapi er like effektivt som individualterapi og gir gode resultater på ulike kliniske tilstander som depresjon, angstlidelser, spiseforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser. Her overraskes jeg av hvordan musikalsk samspill løser opp en situasjon med Bob Dylan som musikalsk forelegg. Bordtennis kan også trekkes inn i terapien og forløse kommunikasjonen. Her er også gode teoretiske kontekstualiseringer av gruppeprosessene. Også i dette kapitlet får vi veldig god innsikt i terapirommet og hvordan psykologisk behandling foregår.  Jeg leser til min tilfredsstillelse at forfatteren, Geir Løkling, underviser på musikkterapistudiet på musikkhøgskolen.

Biblioterapi - samlesing og lesefellesskap

Biblioterapi bygger på leserens identifikasjon med en karakter eller en gruppe. Her kan skje både projeksjoner og interjeksjoner, katarsis og ny selverkjennelse. Samlesning og lesefellesskap gir mange muligheter for å utveksle tanker og erfaringer. Diskusjonene får leseren til å tenke, føle og bryte med vanetanker. Samlesing skaper betingelser for affektinntoning mellom deltakerne. Den fordyper relasjonen til andre og kan skape en rikere opplevelse av teksten.

Lesningen gir anledning til emosjonell identifikasjon. Man kan projisere sentrale livstemaer inn i teksten. Lesningen som en formativ handling danner en identitet som kan transformere egen subjektivitet og føre til nye ideer og erkjennelser. Samtaler gir rom for empati med personer i teksten.

Diktlesning og et poetisk engasjement kan åpne opp for å oppleve eksistensiell undring. Behandlingens endringsfokus blir byttet ut med et undringsfokus, heter det. Pasienten tilbys et nytt språk og det åpnes for et mulighetens rom.  Lesefellesskapet blir et godt utgangspunkt for selvbestemmelse og en hjelp i personlig recovery.

Kreativ skriving

Et kapittel gir også innsikt i og beskrivelse av prosedyrer for kreativ skriving blant unge voksne i behandling for psykose.  Det å skrive gir tilgang til et skapende og poetisk språk i en trygg og inkluderende setting. Også her framheves betydningen for tilfriskning og personlig bedring, prosesser vi kjenner fra CHIME. Det å skrive skaper mening, støtter subjektformasjon og identitet. Det gir anledning til bearbeiding av vanskelige følelser og erfaringer og skaper fellesskap i gruppa.

Det å skrive innbyr til å se verden på nye måter eller i et nytt perspektiv, et potensial for å se andre muligheter. Kreativ skriving legger mer vekt på litterære kvaliteter enn ekspressiv skriving. Det skaper en åpenhet for å bruke språket på nye og uvante måter. Det poetiske språkets flertydighet og åpenhet skaper et annet blikk, et sensitiviserende blikk. Skriveprosessen kan tematisere vansker uten å avsløre hva man skriver om. Vi forstår oss selv gjennom den språklige diskursen vi har tilgang på. Samtidig kan det poetiske språket gi tilgang til grunnleggende kroppslige prosesser.

Billedterapi

Siri Johns skriver om å bli kjent med seg selv og andre gjennom bilder. Bruk av maling, tegning, keramikk eller andre kreative aktiviteter inngår i billedterapien.  Det å tegne og male gir anledning til å projisere eget psykisk innhold inn i bildene og bearbeide uttrykket gjennom samtaler. Siden bildehukommelse kommer før språklig hukommelse, kan billeduttrykket handle om å gjøre det ubevisste bevisst.  Det ubevisste kommer til syne og bildet kan forstås som en manifestasjon av symboler med ladet personlig betydning. Det oppstår en dialog med ulike deler av selvet, noe som kan bidra til regulering av følelser og økt mentalisering.

Humor

Humor og lek har også en viktig plass i terapirommet. Humor kan være en effektiv form for intersubjektiv regulering. Humor kan virke befriende og være den voksnes uttrykk for lekenhet. Noen ville innvende at humor fører til en avledning fra terapiens alvor. Men

lekens premiss er at dette er på liksom. Humoren kan betraktes som en kreativ handling som muliggjør nye perspektiver, lettelse og frihet i tilværelsen.

Humor kan bidra til å redusere angst og depresjonssymptomer. En form for humor er

godmodig erting ved paradoksal overdrivelse, noe som krever trygghet i relasjonen og oppmerksomhet overfor risiko. Lettelseshumor som vitsing er en annen form for humor. Latter kan betraktes som nervesystemet sikkerhetsventil og en form for avreagering fra virkeligheten. Bruk av humor tillater utløp for ulovlige tanker og følelser, uten å kjenne skyldfølelse.

Vi får vite noe om humorteorier. For eksempel inkongruensteori, hvor to fakta går mot hverandre. Humor kan betraktes som en kognitiv lek med ideer. Man kan fryde seg over absurditeter. Humor innebærer å innta en tolkende distanse til virkeligheten. Humor gir også møteøyeblikk – «moments of meeting». Gjennom humor trer terapeuten fram som en autentisk person og bruken av humoren blir en form for tilknytningsatferd.

Psykoanalytiske perspektiver.

I et avsluttende kapittel skisseres noen psykoanalytiske perspektiver fra Freud og oppover i historien. Vi blir kjent med ulike teorier og perspektiver. Vi ser at for noen betyr den kreative tilnærmingen muligheter for et reparasjonsarbeid. Andre oppnår den vitalitet og frihet som leken tilbyr, mens andre igjen bruker det kreative uttrykket som opprør, til å utøve kritikk mot det som oppleves destruktivt, trangt eller problematisk.

Anbefales

Boka anbefales selvsagt for alle musikkterapeuter. Den gir et viktig bidrag til felles teori og et felles språk, nye samarbeidsformer og verktøy i arbeidet med ulike grupper av brukere. Det må til slutt tilføyes at forfatterne tidligere har gitt ut en antologi om Lek og kreativitet - i psykoterapi med barn og ungdom, på samme forlag, i 2021.