Fremragende formidling om verdien av å synge i kor

Dag Jansson og Anne Haugland Balsnes (2025). Korsangerboka. For deg som synger i kor (og for deg som har lyst til å begynne). Illustrasjoner av Ola Bremnes. Kolofon forlag AS, 167 sider.

De to fremragende korforskerne og erfarne kordirigentene Anne Haugland Balsnes og Dag Jansson har med denne boka levert en usedvanlig god formidling av hva det innebærer å synge i kor. Gjennom et levende og lett tilgjengelig språk klarer de å sette ord på den helt særegne sangeropplevelsen som mange korsangere vil nikke gjenkjennende til – en opplevelse som ikke alltid er enkel å beskrive. Boka er gjennomillustrert av Ola Bremnes med mange treffsikre og humoristiske tegninger. Den er i tillegg grafisk svært leservennlig, med mye luft, små innskutte visdomsord og funfacts som gjør at man småhumrer seg gjennom sidene.

Samtidig er dette en bok som bygger på et solid kunnskapsgrunnlag, både fra forskning og fra forfatternes egne erfaringer gjennom et langt korliv. Jeg må i parentes bemerke at jeg ikke er helt uhildet – jeg veiledet begge forfatterne fram til disputas, uten at jeg av den grunn kan tilkjenne meg noen egentlig kompetanse på verken kor, sang eller dirigering! Men korsang handler om så mye mer enn det rent musikalske; det har en rekke paramusikalske konsekvenser, knyttet til det å stå sammen og formidle musikk.

Det er nettopp dette forfatterne klarer å formidle. Koret er lyden av fellesskap, samarbeid, mangfold og demokrati, heter det i avsnitt der disse medbetydningene utbroderes. Koret gir gode musikkopllevelser, eller resonansopplevelser, slik Hartmut Rosa har lært oss. Koret er et «community» – i engelsk betydning et slags lokalt fellesskap, et nabolag, en gruppe eller en familie – og ikke minst en opplevelse av tilhørighet.

Boka berører en rekke temaer: læring i kor, hva som kjennetegner dette læringsfellesskapet, betydningen av å være del av en støttende kultur, dirigentens gester og bevegelser, stemmeskam og stemmeutrygghet, identitet og roller – både som korsanger og på arbeidsplassen (hva skjer når sjefen din blir med i koret?). Særlig verdifullt for korsangere er innsikten i alle de refleksjonene en kordirigent gjør seg både under forberedelsene og i selve gjennomføringen av øvelsene. Ikke alt kan eller skal forklares, men her kan det leses om.

Jeg gledet meg naturligvis over referansene til omtalen av koraktivitet som et kulturelt immunogen, slik jeg selv har argumentert for musikkens helsefremmende betydning for vitalitet, emosjonell regulering, mestring, tilhørighet og meningsopplevelser. Forfatterne fletter inn anekdoter fra korsangere som har erfart nettopp disse helsegevinstene ved kordeltakelse. For musikkpedagoger, dirigentstudenter og ikke minst musikkterapeuter vil denne språkliggjøringen av korerfaringene være til stor hjelp i arbeidet med å formulere verdien av det å synge i kor.

Her finnes også stoff om musikksmak, sjangre og repertoarvalg, litt om stemme og musikkteori, samt praktiske tips – som verdien av å notere i notene (ta med blyant på øvelsen!), betydningen av god kommunikasjon og det å gi rom og støtte til alle. Man spiller og synger hverandre gode. Kordeltakelse er også en dannelsesreise: du blir kjent med musikk du aldri tidligere har hørt. Og er du heldig, blir det kanskje en kortur til festivaler og konserter i utlandet.

Dette må være den perfekte julepresangen for alle som synger i kor – noe å ønske seg, og en glimrende mulighet for partnere til korsangere til å treffe med årets gave. Og kanskje også en anledning til å smuglese litt selv …