Strøm, R. V. (2021). Det usikre sangerlivet. En livshistoriestudie på langs og på tvers i klassiske sangeres sosiale praksis. Cappelen Damm Akademisk.
https://doi.org/10.23865/noasp.125 579 sider
Hvis du sikter mot å bli profesjonell (klassisk) sanger, burde du kanskje først vurdere å lese denne boka? Nei, kanskje ikke – fordi drivkraften bak ønsket om realisere et slikt prosjekt, nok er sterkere enn tanken på den usikre tilværelsen som venter. Og selv om dette kunstnerlivet er fullt av usikkerhet, motgang og nedturer, oppleves det som et godt liv for dem som lykkes – mer eller mindre. Det er den klassiske sangerens livsløp Regine Versterlid Strøm har undersøkt i sin doktoravhandling, her utgitt i redigert form, gratis tilgjengelig fra Cappelen Damm Akademisk. Dette er interessant lesning ikke bare for sangere innen alle sjangere, men også for musikkpedagoger som er interesserte i hva talent og karriere handler om, for musikere som frister seg ut på freelancelivet, eller musikkterapeuter som vil kombinere yrke med jobb som freelance musiker.
Livsløpsforskning
Det er livet til 14 klassiske sangere Vesterlid Strøm har kartlagt gjennom intervjuer. Hun vil ha kunnskap om profesjonelle sangeres mulighetsbetingelser for å lykkes. Intervjuene tar oss gjennom oppvekstår, studietid og yrkesliv, foruten overgangene mellom disse livsfasene. At dette er et usikkert liv, handler det mye om i denne boka. For å belyse disse livsløpene trekker Strøm på et bredt og tverrfaglig teorifelt, hvor særlig Bourdieus praksisteori rammer inn analysene. Det handler med andre ord om å forstå, ikke bare de individuelle psykologiske og stemmemessige forutsetningen for å (over)leve som klassisk sanger, men hvordan en slik profesjonell identitet forstås innenfor en historisk, sosial og kulturell praksis.
En omfattende framstilling
Gjennom ti kapitler blir vi kjent med en gruppe sangere med ulike stemmefag, aldre og kjønn presentert gjennom en rekke velformulerte sitater hentet fra intervjuene. Strøm, som selv har bakgrunn som sanger fra klassiskfeltet, skisserer først den klassiske sangens kunnskapsgrunnlag, historisk tradisjoner og ideologier, mesterlæretradisjoner, såvel som fonasjonsteorier, stemmeproduksjon, register, repertoar og stemmefag. Vi blir kjent med estetiske teorier og ikke minst en sosiologisk forståelse av kunst.
Bourdieus praksisteori
For de som ikke kjenner til den franske filosofen og sosiologen Bourdieus teori, gis her en god anledning til å bli kjent med begreper som felt, habitus, sosiale rom, ulike kapitalformer og hans praksisforståelse. Når slike teorier anvendes på sangerne og deres fortellinger, blir teorien forståelig, foruten at vi forstår hvordan sosiale strukturer virker inn på våre livsvalg. Likedan blir vi kjent med livsløpsforskningen og hvordan livshistorier kan være en kilde til kunnskap og forståelse.
Oppvekst, studietid og yrkesliv
Det er en uensartet gruppe sangere vi møter, og hvor sosial bakgrunn og oppvekstvilkår er forskjellige. Noen har foreldre som er musikere eller de er godt plassert innenfor en borgerlig kultur, hvor tilegnelsen av «den rette» habitus i det minst gir et godt sosialt fundament. Andre kommer mer tilfeldig i kontakt med den klassiske musikken. Vi blir kjent med mange ulike veier fram til valget om å satse på en sangertilværelse. For noen kommer dette identitetsvalget tidlig, mange nøler, det er mange omveier og noen bestemmer seg sent, er innom andre yrker, noen blir mangesyslere eller dropper tidlig ut av karrieren.
Talent eller hardt arbeid?
Her er interessante diskusjoner av hva som fører til en vellykket karriere. Er det et medfødt talent og en kunstnermyte som skal leves ut, eller gis svaret av ekspertforskningen som betoner sammensetningen av øving, arbeidsvaner, miljø, støtte og kognitive forutsetninger. Strøm inntar her en mellomposisjon – ikke minst vil noen fysiske forutsetninger for stemmen gi betingelser for hva som kan oppnås innenfor dette sosio-musikkulturelle feltet.
Opptaksprøver, prøvesang, agenturer og promotering
Vi får også mange levende fortellinger om møte med opptaksprøver, sanglærere, konservatoriekulturen, eksamen- og konsertopplevelser, konkurransekulturen, auditions og hvordan det oppleves å få negative tilbakemeldinger. Jeg husker selv en student som spurte meg hvilken del av kroppen som var viktigst for en sanger. Jeg svarte selvsagt de organer som frambringer stemmen. Det riktige svaret var «albuer» – det var de spisse som var mest effektive for å lykkes.
Nå er det selvsagt ikke bare slik i denne sangerverdenen, men mange har opplevd å bli urettferdig behandlet. Livet på operascener, med agentene, konsertarrangører, kritikere, dirigenter og regissører – alle søknader som må skrives, alle avslagene – alt tærer på. Du må virkelig ha stamina.
Usikkerhet, makt og hierarkier
At dette er et usikkert liv, blir slått uttrykkelig fast. Sangerne lever i en vurderingskultur hvor det er kamp om posisjonene innenfor et hierarki hvor operasolisten og konsertsangeren troner øverst. Alle vurderer seg selv i forhold til andre. Det foregår et maktspill, en kamp om posisjoner i feltet, slik Bourdieu har vist oss foregår innen alle områder av samfunnet hvor en gruppe mennesker deler en felles interesse og kjemper om å definere hvilke verdier som skal dominere.
For å sikre det usikre
Tabellen nedenfor, hvor Vesterlid Strøm oppsummerer kvaliteter som er på spill for å lykkes i dette feltet, sier noe om hvor komplekst dette samspillet er mellom det musikkfaglige, sangerens fysiske forutsetninger, personlighetsmessige kvaliteter og den sosiale kompetansen som kreves i dette krevende entreprenørarbeidet. Nå er ikke «helse» noe tema for Strøms forskning. Men vi forstår at selv om den klassiske sangeren sier seg fornøyd med livet, vet vi fra annen forskning at dette både støtte og bestrides. Nyere forskning på musikk- og helsefeltet viser at særlig yngre profesjonelle musikere mistrives. Dette gjelder ikke minst kvinner, når man sammenlikner svarene på spørreundersøkelser med andre voksne. Dette ble stadfestet i en nylig norsk undersøkelse av musikere innen populærmusikkfeltet. (Nordgård, D. (2024) Artistundersøkelsen. CreaTeME ved Universitetet i Agder.) Dette er forståelig når man leser hva som kreves i tabellen under
Comments