Rene Timmers, Freya Bailes og Helena Daffern (red.) (2022). Together in music. Coordination, expression, participation.Oxford University Press.
I denne antologien er det samlet en rekke korte artikler som viser til forskning på feltet. Antologien er delt i tre deler, hvor første del er viet forskning rundt temaet «Coordination and ensemble organization». Del to er viet «Expression, communication, and interaction».
Det er i hovedsak den tredje delen av boka jeg har lest, og som handler om «Participation, development, and wellbeing». Her finner vi artikler om hvordan ensembler kan bidra til helse og velvære, hvordan deltakelse påvirker personlig utvikling, om ensembler i musikkterapien, om eldres deltakelse i ensembler, ensembler for gatebarn med mere.
Kulturelle antigener
Jeg er på jakt etter forskning og teori som støtter argumentet om at musikalske fellesskap er viktig i et folkehelsearbeid. Ved å utvikle teorien om musikk som et kulturelt immunogen, prøver jeg å identifisere musikalske antigener, det vil si tiltak gjennom musikk som utløses for å motvirke sykdomsskapende tilstander i samfunnet og hos den enkelte.
Det finnes åpenbart en gruppe kulturelle antigener som handler om betydningen av å oppleve tilhørighet til et fellesskap for livskvalitet og subjektiv helse. Stikkord som tilknytning, nettverk, «bonding og bridging», sosial kapital peker alle mot kulturelle immunogener som er viktige i et folkehelseperspektiv. Hvordan fellesskap er med på å motvirke isolasjon og ensomhet framholdes ofte i det forebyggende helsearbeidet.
Stor variasjon i musikalske ensembler
Ut fra artiklene i denne boka ser vi at det finnes betydelig forskning på hvordan musikalske fellesskap, ensembler, band, musikkgrupper og kor bidrar til å fremme subjektiv helse. Ikke minst har vi sett oppblomstringen av en rekke ulike typer kor rettet mot spesielle medisinske og psykologiske tilstander. Vi har kor for mennesker med kols og pustevansker, kor for rehabilitering av språk etter hjerneskader, demenskor eller kor for mennesker med psykiske helseplager. Litteraturen omfatter også kor for mennesker i spesielle situasjoner, som kor for hjemløse, kor i fengsler eller kor for mennesker i flyktningleire.
Når det gjelder instrumentalensembler er det forskning på orkestre i flyktningleire, laptoporkestre, trommesirkler, ukulelegrupper, brassband, MIDI-keyboard ensembler, eller rockeband for eldre kvinner (English, 2022).
Ensembler blir til gruppeterapi
Det eneste bidraget fra musikkterapien i boka kommer fra Stuart Wood og Irene Pujol Torras, som gir et perspektivrikt bilde av musikkterapeutiske ensembler. Forfatterne minner oss på, med utgangspunkt i Deleuze og Guattaris forståelse, at ensembler kommer i en rekke formater som manifesterer seg i kontekst-spesifikke omgivelser – og at de ofte blir omdefinert som gruppeterapi når musikkterapeuten tar hånd om prosessene.
I musikkterapien finner vi ensembler i en rekke former – i lukkede formater, såvel som i samlinger av personer som defineres som klienter sammen med musikkterapeutene, assistenter, andre musikere og publikum. Ensembler påvirkes av hvilke sosiale rom musiseringen finner sted, instrumenter, arkitektur, møbler, retningslinjer, musikalske, helsepolitiske og kulturelle krefter osv. Tenkt innenfor en slik «assemblage», for å holde oss til den poststrukturelle teorien, finnes det ikke noen entydige definerte rammer for hva et ensemble er. I tillegg kommer alle mulige teoretiske rammeverk ensembler eller musikalske gruppeterapier kan forstås ut fra. Wood og Torras diskuterer også utfordringer knyttet til evaluering og forskning på musikalske ensembler.
Selv om improvisasjon med stemme og instrumenter ofte danner det metodiske utgangspunktet for musikkterapien, finnes det en rekke andre arbeidsformer og formater. Forfatterne nevner som eksempler improvisasjoner som er frie eller med utgangspunkt i et tema, bruk av sangskriving eller omskriving av allerede eksisterende sanger, spesielt tilrettelagte arrangementer som gir rom til den enkelte deltaker, samspill med musikk hentet ned fra Spotify eller YouTube, fri og åpen lytting til musikk, foruten samspill og framføring av musikk.
Voksne amatørmusikere
I et folkehelseperspektiv vil det være viktig å studere hvordan den voksne befolkningen kan dra nytte av sin deltakelse i musikalske ensembler. Karen Burland (2022) har undersøkt hvordan deltakerne i fire britiske instrumentalensembler, alle med voksne amatører, opplever at deltakelsen påvirker deres identitetsdannelse og personlige utvikling. Hun diskuterer funnene fra denne musikalske fritidsaktiviteten opp mot opplevelsen av hvordan folk til daglig opplever arbeidslivet. Burland leser inn fem dimensjoner ved deltakelse i slike instrumentalensembler. Disse er gruppetilknytning, muligheter for læring, glede og fornyelse, velvære og helse, samt en mer oppsummerende faktor hun knytter til musikk og identitet.
Gruppetilhøright
Når det gjelder gruppetilknytningen framhever deltakerne opplevelsen av å tilhøre en gruppe med samme interesser og verdier (like-minded others). Gleden er knyttet til de sosiale sidene ved musikkeringen, men også til belønningen av å prestere noe sammen med andre. Det å kunne gi seg hen til den kollektivt skapte lyden gir en opplevelse av egenverdi, av å gi et meningsfullt bidrag. Vennskap og tilhørighet, møte nye mennesker, regelmessig sosial omgang og føle seg som en del av et fellesskap som deler interesser, skaper en opplevelse av ansvar overfor ensemblet som går utover det individuelle ønsket om å lage musikk.
Muligheter for læring
Den neste kategorien handler om ønsket om å lære og utvikle nye ferdigheter, å bli utfordret innenfor et støttende læringsmiljø. Her er selvsagt graden av utfordring viktig, atmosfæren og den støtten man får av sine medmusikanter, at feil overses og aksepteres, at man føler seg oppmuntret og ikke blir overveldet. Her kan regulære øvelser være viktig, det samme gjelder at den sosiale atmosfæren er god og nyttig for gleden og den tillit som utvikler seg.
Glede og fornyelse
Denne kategorien henger nøye sammen med gruppetilknytningen, men også med selve musiseringen. Denne kan oppleves som givende, at man mottar mer enn man bringer inn.
Deltakerne opplever ikke at musikken er for krevende, men at den musikalske deltakelsen i seg selv er belønnende. Deltakelse oppleves som foryngende, slitenhet og engstelse som kan knyttes til arbeidsdagen blir overvunnet.
Helse og velvære
Det å hengi seg til musikken, oppleve følelsen av «flow» gir en opplevelse av å glemme tiden, arbeidsdagen, sine egne bekymringer, man blir avstresset og avslappet. De eldre deltakerne opplever en mental fleksibilitet. For deltakerne med travel jobb, husarbeid og barn, skaper musiseringen et frirom, man føler seg beskyttet – det blir en tid man kan gjøre noe for seg selv, som Tia DeNora beskrive som et frirom – et asyl.
Identitet
Burland finner også at deltakelsen i ensemblene medvirker til at deltakerne føler seg spesielle, at de er med på noe som gir opplevelse av selvrealisering, noe som går utover den identitet de oppnår gjennom arbeidet. Når ensembledeltakelse sammenholdes med arbeidslivet, kommer det også tydelig fram hvordan det musikalske fellesskapet kompenserer for mange av de negative trekk som kan oppleves på arbeidsplassen, det være seg stress, repeterende arbeid, slitsomme arbeidsoppgaver, negative opplevelser, mangel på respekt, arbeidsbyrde og dårlig ledelse. Opp mot slike opplevelser framstår musiseringen som fylt av glede og med personlig utbytte.
Empowering og mestring
Nå finnes det mange måter å inndele og lage kategorier ut av de svarene vi får i slike kvalitative undersøkelser. Andre vil gjerne trekke fram muligheter for å oppnå en mestringsfølelse gjennom deltakelse. Dette gjelder særlig for deltakerne som kommer fra underpriviligerte grupper. Det vises til at deltakelse i ensembler skaper «empowerment», som handler om å utvikle aktørskap, en følelse a kontroll og større autonomi, hensikt og mening.
Empati og sosial kommunikasjon
Andre undersøkelser peker på kommunikative dimensjoner, både innad i ensemblet og utad mot et publikum. Forskningen til Bailey og Davidson på kor for hjemløse peker særlig på betydningen av den sosiale kommunikasjonen som foregitt mellom kordeltakerne og publikum. Det samme gjelder for forskning på kordeltakelse for innsatte i fengsler, hvor man opplever å bli sett og anerkjent på en annen måte enn som innsatt og kriminell.
Andre momenter som er trukket fram er respekt og anerkjennelse, verdien av samarbeid og støttende relasjoner, det å skape rom for andre, utvikle lyttende oppmerksomhet, empati og sympati,
Ulike ensembler og kontekster
Mye av denne forskningen på felles musisering, helse og livskvalitet skjer på ulike typer av kor, men det finnes også eksempler på forskning på en rekke ensembler. Når denne forskningen skal vurderes er det hensiktsmessig å spørre om forskjellige ensembler kan gi samme utbytte, det være seg instrumentalgrupper eller rockeband. Vi kan også spørre om sjanger spiller en rolle, eller om kjønn og alder kan være variabler verdt å ta i betraktning. I diskusjonen om virkninger bør vi også spørre om det er virkningen av musikken eller av den sosiale praksisen som er utslagsgivende.
Arbeidsmiljø
Sosial kontekst kan være viktig, og i et folkehelseperspektiv vil det være interessant å vite om kor og ensembler på arbeidsplasser kan skape et godt arbeidsmiljø. Det refereres til to norske korforskere (Balsnes og Jansson, 2022) som har pekt på hvordan kor på arbeidsplasser kan endre måten arbeidskolleger betrakter hverandre på. Den felles musiseringen skaper utfordringer som kan bringe deltakerne litt ut av komfortsonen, noe som kan fasilitere læringsprosesser og bygge ned de hierarkier som kan operere innenfor et arbeidsmiljø.
Hvorfor er samspill i ensembler virksomt?
Når vi spør hva det kan være ved selve den felles musiseringen som gir gode opplevelser, har noen pekt på betydningen av den sosio-emosjonelle synkroniseringen og entrainment som skjer gjennom felles musisering. Det er nærliggende å tenke hvordan samarbeid, opplevelse av nærhet og sosial tilknytning (bonding) fasiliteres gjennom opplevelsen av å være i synkroni med andre (Rabinowitch og Gill, 2022).
Henvisninger
Balsnes, A. H. og Jansson, D. (2002). Unfreezing identities: Exploring choral singing in the workplace. International Journal of Community Music, 8 (2), 163-178).
Burland, Karen (2022). Ensemble participation and personal development. I: Timmers, Bailes og Daffern (red.) Together in music. Coordination, expression, participation. Oxford University Press, s. 218-226.
English, H. J. Empowering ensembles. Music and world-builing past and present. I: Timmers, Bailes og Daffern (red.) Together in music. Coordination, expression, participation. Oxford University Press, s. 227-235.
Rabinowitch, T-C og Gill, S. (2022). Musical interaction, social communication, and wellbeing. I: Timmers, Bailes og Daffern (red.) Together in music. Coordination, expression, participation. Oxford University Press, s. 210-217.
Comentários